Tidvis kan det være fornuftig å gå inn i kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for rusreformen.
Utredningen – NOU 2019: 26. Rusreform – fra straff til hjelp – viser tydelig hvordan dagens politikk, basert på avskrekking gjennom straff, skaper stigma og utenforskap som er egnet til å forverre situasjonen for mennesker som bruker ulovlige rusmidler.
Samtidig viser utredningen at straffens antatt begrensende virkning på bruken ikke har forskningsmessig belegg. Dagens regulering av ulovlige rusmidler er direkte skadelig, ved at kriminaliseringen i seg selv påfører samfunnet og brukerne store skader
Politiets ressurser kan brukes langt bedre. I dag utgjør flere titalls tusen brukersaker en stor belastning på en presset ressurssituasjon i politiet. Politietaten har ikke særlig helsefaglig kompetanse, og det kan ikke tilligge politiet noen rolle i å diagnostisere eller behandle ruslidelser.
Politiet driver forebyggende arbeid, men det handler primært om å benytte anerkjente politifaglige forebyggingsmetoder. Å yte helsehjelp er ikke blant disse. Vi kan ikke forvente at mennesker som har utfordringer knyttet til rus, kan forvente å få hjelp av politiets med straff som «ris bak speilet». Oppfølging hører hjemme i helsetjenesten.
Norge er på europatoppen i overdosedødsfall. I 2018 døde 286 mennesker av overdoser. Hvert eneste dødsfall er en enorm tragedie, og et resultat av en ruspolitikk som skader mer enn den hjelper. På grunn av disse skyhøye overdosetallene må ruspolitikken gå i en mer human retning. Og det er nettopp på grunn av disse tallene at det haster å få på plass en rusreform som gir rusavhengige hjelp fremfor straff.
I 2002 gikk en samlet straffelovkommisjon inn for en reduksjon i strafferammene og straffeutmålingen for narkotikaovertredelser. Stoltenberg-utvalget viste, på lik linje med Venstres landsmøte i 2010, til at man skulle se til Portugal og deres modell for avkriminalisering for eget bruk.
Gjennom mange år har vi lyttet til erfaringer fra andre land som har klart å få ned overdosedødsfallene. Retningen som regjeringen nå foreslår for Norges narkotikapolitikk er også i tråd med anbefalinger fra alle FN-organer, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Erkjennelsen er at skal vi få til en økt verdighet for rusavhengige må vi slutte å straffeforfølge mennesker som er syke og trenger helsehjelp. Skal vi bekjempe narkotika gjør vi ikke det med å forfølge rusavhengige, men rette innsatsen inn mot bakmennene.
Flere tiårs strafferegime har smertefullt lært oss at straff ikke fungerer. Tvert imot, så kan straff av og til gjøre vondt verre. Det kan gjøre det vanskeligere for de med rusproblemer å oppsøke hjelp. Straff bidrar til stigmatisering, marginalisering og utstøting av en sårbar og utsatt gruppe. Vi kan ikke lenger stå å se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de er syke. Rusreformen vil gi disse menneskene friheten og verdigheten tilbake.