Kommunene på Romerike har siden i høst slitt med vedvarende høy koronasmitte og strenge smitteverntiltak. Begrensningene på næringslivet har vært stengere og har vart lengre enn i resten av landet. Nå ber Venstre om mer krisehjelp til næringslivet i koronastengte kommuner.
– Det er behov for mer krisehjelp, og behovet er størst der hvor tiltakene har vært mest inngripende, sier Solveig Schytz, stortingsrepresentant for Venstre i Akershus valgkrets.
I tillegg til generelle kompensasjonsordninger for næringslivet er det bevilget 1,75 milliarder til en statlig kompensasjonsordning som administreres av kommunene og som skal gå til krisehjelp til næringslivet. Målet er at disse midlene skal treffe næringslivet ut fra lokale forhold og nå de bedriftene som ikke treffes av de generelle ordningene. Regjeringen har varslet at det vil komme ytterligere 500 millioner til kommunene. Det er disse nye midlene som Venstre mener må prioriteres dit hvor behovet er størst.
– Lillestrøm har vært nedstengt i mer eller mindre grad siden i fjor høst. Statlige krisemidler har gitt en helt nødvendig håndsrekning til et næringsliv som er nede i knestående, men det er ikke nok, mener Boye Bjerkholt, gruppeleder for Venstre i Lillestrøm kommune.
I mars delte Lillestrøm kommune ut 21,8 millioner i driftsstøtte til lokalt næringsliv, som kompensasjon for nedstenging i januar og februar. I alt 153 bedrifter fikk støtte, i hovedsak innen servering, arrangementer, reiseliv og trening. Støttebeløpet varierer fra 5.000 kr til 500.000 kr. Over halvparten av bedriftene fikk et støttebeløp på under 100.000 kr.
– Dette er kjærkomne midler som hjelper bedriftene å holde hodet over vannet, men jo lenger tiltakene varer, jo større er behovet for støtte. For mars og april vil det totale støttebeløpet bli mindre, ca. 13,4 millioner, mens tiltaksnivået totalt sett har vært enda strengere i disse to månedene enn i de to foregående. Og fortsatt er det strenge tiltak i Lillestrøm, mens resten av landet åpner opp, utdyper Bjerkholt.
Det er kommunene Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen som nå har de strengeste tiltakene i landet, sammen med Oslo. De tre kommunene på Nedre Romerike flyttes over til tiltaksnivå 5b fra torsdag denne uka, men kun under forutsetning av lokale tilleggstiltak som samordnes mellom de tre kommunene og Oslo. I Lillestrøm er det ventet vedtak i formannskapsmøtet på onsdag.
– Når tiltaksbyrden er så ulik rundt om i landet, og når næringslivet her har vært så hardt rammet over så lang tid, er det viktig at dette gjenspeiles når de ekstra krisemidlene skal fordeles. Vi må hjelpe næringslivet gjennom denne krisen i hele landet, men vi må også sørge for at de som har levd med størst restriksjoner også er de som får mest hjelp, sier Schytz.
Det er kommunene som best kjenner sitt lokale næringsliv, og derfor mener Venstre det viktig at de ekstra midlene fordeles av kommunene selv.
– Kommunene har et stort ansvar for å sikre at de lokale kriteriene som settes opp for fordeling av midlene fra staten treffer der behovet er størst lokalt, og at man fanger opp bedrifter og bransjer som ikke treffes så godt av de generelle kompensasjonsordningene, understreker Bjerkholt.
Venstre er særlig bekymret for de små bedriftene, som ofte har minst marginer å gå på.
– Mange bedrifter, store som små, blør i denne krisen. Men spesielt utsatt er de små, selvstendige bedriftene som ikke har en kjede eller et konsern i ryggen. Vi trenger disse bedriftene også i tiden fremover, når pandemien er over. Vi må gjøre det vi kan for å hindre at disse bedriftene går dukken, avslutter Bjerkholt.