De rødgrønne – “Store i ord, liten på jord”

Argumentasjonen de rødgrønne bruker i valgkampen forsøker på en besnærende måte å manipulere og overbevise velgerne. Det hele minner om Ludvig Holbergs Erasmus Montanus. Han imponerte de ulærde, og “beviste” at moren var en stein, og Per Degn en hane.

Null vakling fra Senterpartiet

– Det er null vakling fra Senterpartiet, her som alltid får folk det de ber om, klar tale, utbasunerer Geir Adelsten Iversen (Sp), i tro om at myten om den storkjefta Nordlendingen er sann. Det handler kun om, må vite, «å prate et språk som folk forstår.»

– I en tid der bedriftseiere har mottatt milliarder av kroner fra felleskassa, sier AP

Er det bedriftseierne som har mottatt eller er det bedriftene? Hva mener AP disse pengene har blitt brukt til? Har de ikke blitt brukt til å opprettholde og sikre arbeidsplasser, eller mener AP at grådige eiere ensidig har beriket seg?

– Ikke imponert over 1000 helårlige arbeidsplasser på land og sjø

Rødt er ikke spesielt imponert over at råstoff fra trålerne gir de ansatte på Melbu arbeid 70 % av året, og at kombinasjonen trål og kyst gjør det mulig å ha helårlige arbeidsplasser. De får «en opplevelse av å bli rundstjålet, mens de får en følelse av å bli gjort en tjeneste». Konspirasjonsteorier appellerer til mange. Forslag til løsninger som lanseres setter norske industriarbeidsplasser i fare, men dette ofres på oppslutningens alter.

– Fisken tilhører folket, deklarerer SV

De kverner om og om igjen på at fiskerne har fått fisken av Staten. Hvem andre enn fiskerne skulle få disposisjonsretten til fisken?

Hvor var Staten da fiskerne etter mye leiting og tålmodighet fant nye felt og ny fisk som SV brått døper om til felleskapets ressurser. Dette er godt beskrevet i innlegger “KVAR VAR STATEN” på Facebook. Skribenten gav bl.a. honnør til mødre og andre sterke kvinner som passa heimen mens mennene henta «felleskapets» verdier heim.

Det er en pedagogisk villfarelse at enere skaper tapere

AP skaper et motsetningsforhold mellom bedriftseiere og det som AP velger å benevne «vanlige folk.» Politikk er ikke en individuell idrett, men et lagspill. Bedriftsledere vet at nøkkelen til suksess ligger i et velfungerende lagspill. Skal eierne skape verdier for seg selv, må de bidra til at de ansatte får sine ambisjoner realisert. Først da blir også deres drømmer en realitet.

Hvorfor skal ledere og ansatte settes opp imot hverandre?

På fotballbanen trengs det en Erling Braut Haaland med gode individuelle ferdigheter, og det trengs spillere som bekler de litt mindre profilerte plassene på laget for at laget som helhet skal fungere. Men når det kommer til næring skal tydeligvis dette ikke gjelde? Da defineres næringsdrivende som snyltere som utnytter sine ansatte. På samme måte som i samfunnet ellers finnes kjeltringer, men allikevel skjæres alle her over en kam.

Hvorfor bygger SV og andre opp om skillet ansatte og ledere?

Jo, fakta er at det finnes flere “vanlige” folk enn småbedriftseiere. Oppslutning er alfa og omega. Det er derfor viktigere å fri til de store velgerskarene enn de mer marginale gruppene. Retorikken spisses, og det blir «oss mot røkla.»

De umoralske rike skal tas! For selv å framstå som uskyldsrene skaper de assosiasjoner til historien om Robin Hood, der det var akseptert å ta fra de rike for å gi til de fattige. Hvem hadde vel ikke sympati for de som ingenting hadde?

Å skape et bilde av et motsetningsforhold der det på det nærmeste er legalt å mobbe bedriftseierne i et forsøk på å få frem sine poeng – hefter ikke. Velgerskarene finnes blant “vanlige menneskene” – ikke bedriftseiere. Det er viktig å tiltrekke seg de store massene uavhengig av hva som skaper vekst og velstand.

– Forskjellene øker, er en av hoved parolene til Venstresiden

Verdier skal omfordeles, og de lanserer forslag som skal være med på å skape et inntrykk av at nettopp deres politiske løsninger skal gjøre vei i vellinga.

Skulle Venstresiden komme til makta, vil vi fort se at for eksempel arveavgift reduserer muligheten for jobbskaping. Omfordeling er ikke verdiskaping. Gjort er gjort, og spist er spist. Skal noen nyte, så må noen yte. Det ligger ikke mye verdispaing i å fordele ei lita kake. Verdiskaping er å bake kaka større. Først da blir det mer til alle.

Det hele er et kynisk regnestykke

Det handler om å skape et fiendebilde. Senterpartiet maner til opprør, og setter by og land opp mot hverandre. SV maner til opprør, og setter fattig og rik opp mot hverandre, og Arbeiderpartiet setter “vanlige folk opp mot jobbskapere etc. «Alle skal med» har tydeligvis ikke samme betydning mer.

Jeg har valgt meg Venstre

Det må være rom for alle. Jeg har valgt meg Venstre fordi Venstres parole er – Frihet for den enkelte, ansvar for hverandre –. Enkeltmennesker må få mulighet til å utvikle seg og bidra til å skape arbeidsplasser. 10% flere inn i arbeid tilsvarer 16 mrd. mer inn på statsbudsjettet som igjen kan benyttes til velferdsproduksjon. Det er i praksis å ta ansvar for hverandre.

Jørn Martinussen, 5. kandidat til stortingsvalget for Nordland Venstre