Kronikk: Utvikling av Nytorget på kulturbyens premisser?

Konsept for hvordan Nytorget kan se ut i nær fremtid. Foto: Stavanger Utvikling KF

Stavanger har et kunst- og kulturliv som blomstrer, er innovative, engasjerte og arbeidsomme. Hvorfor utvikles da Nytorget på helt andre premisser?

Kronikk av: Roar Houen (V), Stavanger Venstres kommunestyregruppe

Publisert: DAGSAVISEN RA, 14. JUNI 2021

Nytorget 17 som nå går under navnet «Jugendhuset», har vært kjent som Kunstsentereret i 40 år. Her har Rogaland Kunstsenter, Kunstskolen i Rogaland, Grafisk verksted og galleri BKFR/NK arbeidet engasjert og utrettelig for kunstnere, kunst og kunstformidling i motvind og motbør.

I 1987 startet Rogaland Kunstsenter «Prosjekt Nytorget», hvor lokale kunstnere og kulturarbeidere bidro med utstillinger og fremføringer. Målet var å utvikle Nytorget til en plass for kunst og kultur. I stedet for parkeringsplasser ønsket man å benytte uteområdet for kunst og aktiviteter.

Dette ble tatt dårlig imot både av kommuneadministrasjonen og politikerne, og endte med at bare tre-fire p-plasser utenfor hovedinngangen ble avstått til fordel for senteret. Mens politikere tilsynelatende glemte Nytorget og senteret, fortsatte kunstnerne å utvikle prosjekter, lage utstillinger, arrangere workshops, holde vedlike, male og invitere byens befolkning til utfordrende kulturopplevelser. Her inviterte man politikere til seminar, og debatt hele tiden mens kunstlivet forandret og utviklet seg. Kunstskolen flyttet ut, Studio 17 startet, Grafisk verksted flyttet ut, NuArt flyttet inn og ut. Alt sammen tilsynelatende uten at politikerne brydde seg noe særlig.

Samtidig blomstret Nytorget og Pedersgata som lenge hadde slitt med tomme butikklokaler og plutselig oppstod det igjen politisk interesse for stedet.

Hvordan lager man et sted for kunst og kultur? Her har man foreslått både kino, teater, rådhus, og ny rettsbygning. Bystyret vedtok i 2006, mot blant få andre enn Venstres stemmer, å lage en parkeringshall under Nytorget. Så ble det, igjen mot Venstres stemme vedtatt at administrasjonen skulle foreta strategiske oppkjøp for å realisere oppgraving av torget og etableringen av p-hus.

Det burde være en glede at det nå ser ut for å være politisk vilje til å rydde opp og løfte Nytorget til nye høyder. Legge vilje og kraft bak vedtak for å skape et bra sted å være. En helhetlig plan for Nytorget! En helhetlig plan for at Nytorget skal være en plass for kunst og kultur. Hvordan lager man et sted for kunst og kultur?

Det foregående flertallet (H, Frp, V, KrF, Sp, Pp) fikk i forrige periode gjennomført en mulighetsstudie hvor hele Nytorget ble sett under ett. Burde en plan for Nytorget involvert Studio17 og Kunstsenteret som nå har vært premissleverandører i 40 år?

I den videre oppfølgingen som nå pågår er det plutselig blitt til at Nytorget er oppdelt i tre ulike områder, som stort sett omtales hver for seg. Disse områdene er kvartalene for henholdsvis Jugendhuset, det Gamle Politikammeret (Metropolis), samt kvartalet mellom disse områdene hvor den forfalne trehusrekka i Kongsteinsgata står.

Tilsynelatende utvikler Stavanger kommune og Stavanger Utvikling KF nå disse tre områdene mer sekvensielt i stedet for som en helhet. Rogaland Kunstsenter har fått beskjeden om at de må ut av sine lokaler uten å ha blitt gitt noen som helst garanti for andre lokaler ved Nytorget.

Plutselig ble det kjent at lokale mediebedrifter ønsket å gå sammen i nye lokaler under prosjektnavnet «Mediebyen». Dagens flertallspartier (R, SV, Ap, FNB, Sp, MDG) kastet seg rundt og proklamerte at Mediebyen var hjertelig velkommen til å flytte inn i et helt nytt kontorbygg som kan bygges på tomta hvor det Gamle Politikammeret står i dag.

Hvorfor ble det da så viktig å legge til rette for Mediebyen allerede før noen av de andre premissene for utviklingen av Nytorget var avgjort? Og hvordan gjør dette Nytorget til et sted for kunst og kultur? Som en konsekvens av dette må Metropolis og Ungdom og fritid ut av lokalene de har i dag, for å lage plass for Mediebyen.

I et byutviklingsperspektiv bør det det kunne stilles noen spørsmål om hvor smart det egentlig er i å flytte den største aktøren i Mediebyen, Stavanger Aftenblad, bare 100 meter over Nytorget, fra den ene til den andre siden av Pedersgata.

Dagens flertallspartier var i valgkampen tydelige på at det skulle lages et nytt tilbud til ungdommen i sentrum. De skulle ikke måtte stenge driften sin en eneste dag ble det sagt. Da er det naturligvis beleilig at kommunen eier et gammelt jugendhus like borti gata. At det er noen som holder til i dette huset allerede, og har vært der i 40 år, og ikke ønsker å flytte, får visst bare være. Det blir skjebnens ironi at de som holder til i dette gamle falleferdige jugendhuset er kunstnerne som siden 1987 har jobbet for å lage Nytorget til et torg for kunst og kultur.

LO med flere har fått ideen om å markere at Nytorget og jugendhuset var stedet for Bikuben samvirkeforening er kaoset komplett. Lenge før det overhodet er bestemt hvordan Nytorget skal se ut, før man vet om Mediebyen skal inn og hvilken kunst og kultur som skal ut skal man da planlegge et kunstprosjekt?

Nå fremstår planene som tilfeldige innspill fra private aktører som mer toneangivende for utviklingen av Nytorget, enn en helhetlig planlegging hvor stedets premisser og en politisk debatt og konklusjon om hva Nytorget bør utvikles til.

Det er ikke gode vilkår for kunst og arkitektur her i byen vår. Der man burde vært stolt av et kunstliv som blomstrer, som er innovative, engasjerte og arbeidsomme er man mer opptatt av egne ideer og innfall. En god plan for Nytorget er en plan som inviterer dem som har gjødslet og vannet en asfaltert parkeringsplass i 40 år!