Utviklingen av Bærum er ikke bare et kommunalt ansvar, alle som ønsker å drive boligutvikling i Bærum har en rolle som samfunnsutviklere. Debatten handler allikevel oftest om høyde og tetthet og ikke hva ny bebyggelse skal bidra med.
Etter at Planutvalget har avvist 4 større utbyggingssaker i løpet av mai og juni kan det se ut som utviklere og politikere har svært ulike forventninger til hvilke behov Bærum har. Noe av årsaken er at den politiske dreiningen etter valget i 2019 ikke er like godt reflektert i dagens kommunedelplan. Vi ser derfor frem til å rullere kommuneplanens arealdel slik at de politiske forventningene i større grad samsvarer med vedtatte planer. Det vil være en stor fordel for både innbyggerne, administrasjon, politikere og ikke minst utbyggerne.
Reguleringsverktøyet er kommunens gullreserve. Gjennom reguleringsplaner kan kommunen skape store verdier både for de som utvikler, og for hele bærumssamfunnet. Arealene er ikke fornybare, men bruken av dem kan og vil endre formål i tråd med politiske endringer og samfunnsmessige behov. Det er samtidig et skille mellom arealer som allerede er bebygd og urørte områder. Tar vi ubebygd natur eller matjord i bruk skal vi ha svært gode grunner for å gjøre det.
Bærum kommune har høye ambisjoner for hvordan bærumsamfunnet skal utvikle seg de kommende 10-år. Vi må investere lurt, prioritere tøft og regulere langsiktig. Hva slags boliger vi bygger og hvor vi gjør det, vil bidra sterkt til hvordan samfunnet vil utvikle seg. Venstre forventer at de som skal utvikle Bærum også bidrar til å styrke de verdiene og målene kommunen har satt seg.
Et tema som vi stadig kommer tilbake til er ønske om bidrag til stedsindentitet. Dette planutvalget har satt arkitektur på dagsorden. Det er en uttalt politisk ambisjon om å bidra til å skape unike steder med karakter, ikke bare kopiere forrige prosjekt på Løren. Forventningene om at arkitektur og formgivning skal vies en større rolle er stor i utvalget. Vi har behov for flere signaturprosjekter som skaper begeistring.
God kvalitet innebærer også at vi klarer å realisere FNs-bærekraftsmål og skape sosiale, klimavennlige, naturkloke og økonomisk bærekraftige boligområder. Da kan hele samfunnet ikke bare utvikler ta ut store gevinster.
En viktig faktor i dagens boligmarked i Bærum er at mange som jobber i Bærum ikke kan bo her. Det er et samfunnsproblem. Vi må derfor finne modeller for kjøp som åpner boligmarkedet, ikke lukker det. Her trenger vi utbyggernes hjelp og bidrag.
Kommuneplanens arealdel rulleres i løpet av det neste året. Vi kommer til å få mange innspill fra ulike aktører som ønsker å bidra til utviklingen av Bærum. Venstre ser frem til debatten, og vil lytte til alle innspill og bidrag. Her er det riktige svaret summen av alle gode forslag og løsninger.
Vi forventer samtidig at alle som ønsker å bidra til utviklingen av Bærum også har et blikk for samfunnsutviklerrollen. Det er et stor ansvar og være med å legge rammene for gamle og nye innbyggeres liv og virke.
Kronikken sto på trykk i Budstikka 28. juni.