Likevel vil det også i årene som kommer være noen elever som av ulike årsaker ikke får læreplass. Gruppa elever dette gjelder har holdt seg mer eller mindre konstant til tross for flere læreplasser de siste årene. I dag får disse elevene et tilbud om å ta fag- eller svennebrev i skolen, kalt Vg3 i skole. Det er brei enighet om at tilbudet har vesentlige mangler både når det gjelder varighet, når i skoleåret tilbudet starter opp, og hvordan tilbudet er organisert.
I en kronikk i AN 13. juli, etterlyser LO og NHO Nordland tidlig innsats og mulighet for en elev til å tette kompetansehull underveis og på den måten øke sjansene for å få en læreplass. Med Fullføringsreformen svarer vi på nettopp denne oppfordringa! Både bedre samarbeid om overgangen fra grunnskole til videregående opplæring, tettere oppfølging av fravær og plikten til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag er viktige tiltak. Elever som likevel stryker skal få rett til mer opplæring i faget slik at de har en mulighet til å fullføre og bestå.
Vi deler den bekymringa LO og NHO uttrykker for at en økende andel av befolkninga står utenfor arbeidslivet uten fullført videregående opplæring. Vi er videre enige om at lærlingordninga er den beste veien til et fagbrev. Derfor skal lærlingordninga styrkes og arbeidet med å skaffe flere læreplasser skal selvsagt fortsette. Men det er sammensatte årsaker til at noen elever ikke får læreplass. Det kan skyldes lavkonjunktur i arbeidsmarkedet eller at noen elever trenger litt mer tid til å modnes før de begynner i en bedrift. Ikke alle ungdommer er klare for å gå rett ut i arbeidslivet etter to år på videregående skole. Også disse elevene har vi et ansvar for.
Skal det fortsatt være utenforskap og ledighet slik det er for mange i dag, eller skal de få et godt, likeverdig tilbud i skolen mens vi jobber for flere læreplasser?