Bodø Bystyres lite magiske Tivoliteater
Årets siste bystyremøte var en selsom forestilling, rik på floskler og spekket med spill for galleriet. Egentlig et langt snork og lite verdt å skrive hjem om, hadde det ikke vært for at budsjettmøtet er årets viktigste. Forsamlingen glimtet dessuten til med innslag av godt gammeldags demagogi og lite passende og ganske provoserende forkynnelse. Det gir jo litt med å gripe fatt i.
Å sitte i opposisjon og bli kronisk nedstemt i stort sett alle saker, gjør nok sitt til at min oppsummering av de to dagene på rådhuset blir som den blir. Litt surmaga og gubbete. Men ut må det.
At det er smalhans i kommuneøkonomien, har de fleste fått med seg. Farelampene lyser. Hva som er riktig vei ut av uføret, er det ulike meninger om. Noen mener det er økte inntekter, andre mener det er reduserte utgifter. Noen venter på regjeringen, andre på herrens komme. Noen vil ha revolusjon, mens vi andre sliter nok som det er med flertallets diktatur.
Heldigvis må flertallet også slite litt, med opposisjon både til høyre og venstre for seg. Rødt går hardt ut – for hardt etter mitt skjønn – og langt i å sammenligne posisjonen med den uspiselige egoisten og karikaturen av en rikmannsfrue, Erle Butenschøn, i statskanalens julekalender. En kvinne som er både styrtrik og ond, slik de jo er i eventyrene. Det stemplet fortjener faktisk ikke AP og co. Men det viser oss jo glimt av hvordan Rødt oppfatter at verden er.
Til høyre for flertallet, sitter vi andre og kritiserer makta for feil prioritering. Berettiget kritikk, selvfølgelig. De fikk så ørene flagret i saken om skolemat – og endte med å sende saken tilbake. De vil ha en ny sak, en som fremhever det som er positivt med skolemat. De har nå bestilt 17. maitalen om skolemat fra kommunedirektøren, ikke den kjedelige evalueringen av pilotprosjektet som i klartekst viste at det blir både dyrt og vanskelig å gjennomføre. Jeg kan godt forstå at de ønsker seg en annen regi i neste forestilling.
Ettersom vi har hørt de fleste debattene før, var det lite nytt og spennende på programmet. Ingen kunne trylle frem løsningene vi trenger, eller knipse vekk utfordringene kommunen står i. Det nærmeste vi kom et overraskelsesmoment i ukens forestilling, var Venstres eget forslag om å lage noen gøyale greier på Lille Hjartøy, heller enn et steinbrudd som dagens regulering legger opp til. Heller stadion der enn på Rønvikjordene, sa vi. Nei, sa alle de andre.
Det vi imidlertid ikke har hørt før, og som jeg håper vi slipper å oppleve igjen, var seansen med eksplisitt religiøs forkynnelse fra bystyrets talerstol. Krf mente det var upassende(!) å snakke om kommunismens revolusjon i salen, men samtidig falt det representanten helt naturlig å dra i gang en liten preken i budsjettdebatten. Slik kan vi ikke holde på, og ordføreren burde klubbet det hele ned.
Strengt tatt er det vel ikke meningen at bystyremøtene skal strutte av underholdning og magi. Men noen hakk opp fra der vi er nå, hadde gjort seg. Forutsigbare avstemninger og en posisjon som aldri viker fra manus, som nær sagt ALDRI stemmer for et forslag de ikke selv står bak, gjør ikke bare møtene kjedeligere – men også lokaldemokratiet fattigere.
Til tross for den lite underholdende forestillingen, fikk bystyret gjort jobben også i år. Kommunen har nå både et budsjett, en arealplan og et gebyrregulativ. Halvparten av oss gikk hjem med uforrettet sak. Den andre halvparten, antar jeg, var bare passelig fornøyd. Akkurat så lite magisk og passelig tragisk kan (og kanskje skal) bystyremøtene være.
God jul.
Ida Gudding Johnsen, gruppeleder Bodø Venstre.