Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og pårørendeorganisasjonen Løvemammaene trommet sammen fagfolk, organisasjonsfolk og politikere lørdag 26/3 for å få svar på spørsmålet «Hvorfor avgjør hvilken kommune du bor i hvilke tjenester du får som innbygger med funksjonsnedsettelse?»
Et innholdsrikt program, der det var kort mellom eksemplene på at folk med behov for tilrettelegging, bistand og avlastning faktisk opplever å få vidt forskjellige tilbud selv i nabokommuner, ble det arrangert paneldebatt. Tilfeldigheter synes å råde i stor grad, og tilbudet er ofte i stor grad avhengig av brukeren, de pårørende og den enkelte saksbehandler i kommunen.
Egne erfaringer
Thorbjørn Merkesdal, gruppeleder i vårt kommunestyre, representerte Venstre. Han poengterte innledningsvis at det mangler mye på at folk får den informasjonen de trenger for å kunne leve gode liv: – Det er enkelt å få svar på spørsmål om veier og teknikk i kommunen, langt verre er det å finne ut av hvilke tjenester kommunen kan og skal levere når barnet ditt har «spesielle behov». Merkesdal har selv en datter med behov for tilrettelegging og snakker av egen erfaring. – At Ullensaker kommune i en periode konsekvent underleverte BPA og pådro seg klager til Statsforvalteren for dermed å få avklaring på hva de måtte levere er et godt eksempel på elendig kommunal praksis, fortalte Merkesdal.
Feige politikere?
– Er dere politikere for feige når dere ikke slår hardere ned på feil og forskjellsbehandling, ville ordstyreren vite.
-Ja, svarte Merkesdal uten å nøle. Det er ikke tvil om at det finnes ukultur og at feil gjøres som rammer denne innbyggergruppa, og det er vårt ansvar som politikere å sørge for å stille strenge krav til administrasjonen i kommunen slik at dette ikke skjer, utdypet han. Dessuten må folk bli flinkere til å si tydelig i fra til oss med politisk ansvar når de opplever urett.
CRPD i norsk lov
At CRPD, FNs menneskerettskonvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir tatt inn i norsk lov er viktig for både FFO og Løvemammaene.
-Vil du presse på i ditt parti for at dette skjer, spurte ordstyreren.
Ja, kunne alle unntatt Høyre kvittere. Senterpartiets representant dog ikke før hun først hadde fått forklart hva CRPD er, og at det står i Hurdalsplattformen at den skal inn i lovverket.
Mulig å beregne?
En lengre sekvens i debatten handlet om det er mulig å beregne kostnadene ved dårlige eller manglende tilbud eller ikke. Thorbjørn Merkesdal mener at det er mulig:
-Jeg kan når som helst sette opp et Excel-ark med alle de hundrevis av timene jeg har brukt for å sørge for at min datter får den tilretteleggingen hun skal ha. Et paradoks i dette er at jeg har sittet i et utall møter og måttet sykeliggjøre henne overfor saksbehandlere for å få de tjenestene hun har krav på, for deretter å dra hjem og «friskliggjøre» henne. Husk at hun, og andre med funksjonsnedsettelse, er vanlige folk som deg og meg, med de samme behovene, ønskene og ambisjonene og de er like forskjellige som alle andre, de trenger bare tilrettelegging, og det skal vi gi dem, presiserte han.
Hva er brukermedvirkning?
Avslutningsvis fikk paneldeltakerne i oppdrag å forklare begrepet «brukermedvirkning».
-Brukermedvirkning er retten til å få bestemme selv over sitt eget liv, svarte Venstres representant Merkesdal.
Sjef i eget liv!
Hovedspørsmålet da?
Noe fasitsvar med to streker under på spørsmålet om hvordan vi kan forhindre ulik behandling av folk fra kommune til kommune fikk vi aldri. Det kom eksempler på både god og dårlig praksis fra både små og store kommuner. Behovet for faste, kompetente kontaktpersoner som saksbehandlere gikk imidlertid igjen. Å måtte fortelle sin historie igjen og igjen for stadig nye beslutningstakere er en stor belastning. I tillegg må kommunen la brukerne selv få bestemme mer i hverdagen, ikke bare passivt motta informasjon som «vi kan ikke komme hjem til deg i morgen, vi kommer neste tirsdag.» Hva om brukeren heller hadde blitt spurt om når det passer?
Fra salen kom følgende hjertesukk: – Du skal være frisk og sterk for å være syk i Norge!
Vi blir ikke sittende stille i båten, valgprogrammet for 2023 – 2027 er i støpeskjeen.