– Jeg skal ikke stikke under stol at målet med å ta opp saken var å få dratt i gang en skikkelig diskusjon i fylkestinget. Det vil jeg si at jeg lyktes med, sier Arne Ivar Mikalsen. Og det ble en rekordlang debatt han satte i gang, om grunnrente og samlet skattetrykk for havbruksnæringen. Til slutt måtte fylkesordføreren sette strek for at flere fikk tegne seg på talelista. Da hadde debatten allerede pågått i over en time.
Kan ikke innføre helt ny skatt over natta
Venstres gruppeleder er svært kritisk til Regjeringens foreslåtte skatteopplegg knyttet til havbruksnæringa, og møtte mye støtte, men også litt motstand.
– Skatteendringer må skje over tid, ikke innføres brått. Endringer kan skje, men da må det samlede skattetrykket ses nøye på. For det som fremstår som svært tydelig nå, etter debatten, det er at et bredt flertall i Nordland fylkesting ikke mener at et skattetrykk opp mot 85% er greit, konkluderer Mikalsen. Han sier at dette vil bli formidlet til Storting og regjering.
– Om det som er foreslått gjennomføres fullt ut, ja, da vil det gi dramatiske konsekvenser i kystsamfunn langs nordlandskysten. Det må ikke skje, sier den erfarne Venstre-politikeren.
Positiv til å dele fellesskapets ressurser
Mikalsen er i utgangspunktet for omfordeling, og mener det er rett at kraft og petroleum blir ilagt grunnrenteskatt, og også at havbruksnæringen skal bidra til storsamfunnet. Likevel er han tydelig på at dette forslaget går altfor langt.
– Næringen bidrar allerede betydelig til fellesskapet. De betaler produksjonsavgift til Havbruksfondet, de betaler for nye konsesjoner, og de betaler skatt slik som andre bedrifter. Blir det innført en grunnrenteskatt må den treffe den merverdien bruk av begrensede ressurser gir. Den må utformes slik at investeringer som er lønnsomme før grunnrenteskatt også er lønnsomme etter grunnrenteskatt, og nettopp derfor kan den ikke innføres ukritisk over natta. Det nytter ikke å ha hastverk i en sak som kan ha negative følger for en stor mengde mindre lokalsamfunn langs hele kystlinja vår, avslutter han.
Interpellasjon fra Arne Ivar Mikalsen, Venstre – Virkning av nytt skatteregime for oppdrett
Fylkestinget er nå godt kjent med regjeringens forslag til hardere skattebelastning på oppdrett, gjennom økninger på flere skatteområder. Det er et historisk hardt skattegrep, med historisk kort varsel. Det er uvanlig at ei regjering kommer med nye store skatter i enkeltbudsjett, uten at det har vært prosesser i forkant. Gjennom skiftende regjeringer, har forutsigbarhet i skattepolitikken vært tillagt stor vekt.
Forutsigbarhet er særlig viktig for næringslivet, som skal gjøre langsiktige investeringer. Slike krever nettopp forutsigbarhet. Utredninger, høringer og politiske prosesser hvor en har søkt stor grad av tverrpolitisk enighet om hovedelementene i skattesystemet, har bidratt til god stabilitet i Norge. Det foreslåtte skatteopplegget for 2023 bryter radikalt med denne tradisjonen.
Det kan være prinsipielle argumenter for å innføre grunnrente på havbruk, men å plutselig innføre det som konjunkturtiltak, etter at det var tverrpolitisk enighet om å ikke innføre den for kort tid siden, er sterkt uheldig. Samtidig økes formueskatten. Og ut ifra hva som kommer frem i media. Synes ikke regjeringen å ha tilstrekkelig oversikt om hvordan unntaket for mindre oppdrettsselskap vil virke. At forslaget om grunnrenteskatt og øvrige skattegrep først bli sendt på høring nå, med svarfrist i januar forsterker inntrykket av hastverk og en svak budsjettprosess.
Enkelte politikere omtaler konsekvent oppdretterne for laksebaroner. Jeg antar at betegnelsen ikke er positivt ment. Det virker som om at enkelte helst så at næringa aldri oppstod. Men det gjorde den, og har blitt lønnsom. Så lønnsom, at vi endelig har fått opp kapitalsterke miljøer langs kysten i nord, med vilje og evne til å investere lokalt. Det har regjeringen oppdaget, og drar inn pengene. Investeringskapitalen. For staten vet best. Staten gjennom SP og Ap inndrar kapital vi i nord ikke har hatt før. Det får konsekvenser.
For den forrige regjeringens nordområdesatsing, var opprettelsen av et nord-norsk investeringsfond foreslått som tiltak for å få til investeringer og satsninger i nord. Staten skulle bidra til fondet med 200 millioner kroner, under forutsetning av at dette ble matchet med privat kapital. 200 millioner kroner ble bevilget over statsbudsjettet i fjor. Dette er nå stoppet. Pilar Kapital er 11 nordnorske investorer fra ulike deler av næringslivet som skulle stille med en stor del av den private kapitalen. Onsdag 28. september kom forslaget fra regjeringen om at havbruksnæringen skal ilegges en betydelig økning i skatt. Styrets leder Aino Olaisen, sier:
- Med denne usikkerheten ser flere av våre investorer det som umulig å delta i denne satsningen. Risikoen er for høy,
Når en næring, som er hjørnesteinsvirksomhet i mange små sårbare samfunn, rammes av så store endringer i rammevilkår, vil endringene få konsekvenser,
I min hjemkommune Hadsel, er vi 8200 mennesker. Jeg har tenkt en del på hvordan Hadsel hadde sett ut om ikke Nordlaks hadde etablert seg der, i 1989. Fra bokstavelig talt to merder til dagens milliardbedrift. Jeg har tenkt på de som aldri hadde blitt ansatt. Det er i dag 600 mennesker rundt i regionen. Men jeg tenker også på alle de bedriften som lever av den lokale giganten. Elektrikere, ingeniører, rørleggere, snekkere og mange andre fagfolk/bedrifter som over år har hatt store og små oppdrag. Oppdrag de ikke ville fått, om ikke det var for en investeringsvillig lokalpatriot.
Konkret i dag: Nordlaks har stoppet arbeidet med nytt slakteri- og filetfabrikk samt hovedkontor på Stokmarknes. De setter også tre store investeringer i landbaserte settefiskanlegg på vent, i henholdsvis Sørfold, Flakstad og i Harstad. Til sammen utgjør disse fire investeringene 5 milliarder kroner og ville skapt et hundretalls nye arbeidsplasser og store ringvirkninger i lokalsamfunnene. Det samme skjer på Lovund og andre steder langs kysten.
Og det var noen som snakket om å ta hele landet i bruk….
Spørsmål til fylkesrådet: – Hvordan vurderer fylkesrådet i Nordland endringa av rammevilkår for en av Nordlands absolutt viktigste næringer. Videre, hvordan vurderes virkningen for lokalsamfunnene i rundt i fylket, som blir rammet av dette?