– Vi er godt vant her på berget og i byen vår. Så har de siste årene brått vekket oss til en hverdag som kastet oss inn i realiteter vi aldri trodde skulle skje, sa Venstres gruppeleder Kristin Clemmensen da bystyret drøftet budsjettet for 2023.
– Vi har fått, og får, kjenne på solide økninger både hva angår strøm, matvarer, drivstoff og rente. Flyktningene kom i store mengder og vi stilte selvsagt opp. Det er klart alt dette også gjør noe med en kommune og bidrar til at utfordringene våre er store. Vi har klart oss bra, men vi har noen krevende fakta, sa hun.
Kristin pekte konkret på energiprisene som rammer oss og nevnte også bl.a. at kommunen har flere millioner i udekkede koronautgifter, klimamålene er ikke nådd, barnevernet har det krevende og mange gamle venter på sykehjemsplass.
– Næringslivet er viktig for oss. Uten det kan vi bestille gravstøtte for hele kommunen. Det er mange næringer som sliter nå og vi kan ikke redde alle. Men vi kan hjelpe og det gjør vi i vårt fellesforslag med Høyre, ved å redusere eiendomsskatten for næring.
Kristin Clemmensen sa at alt dette betyr at vi må være edru i forhold til hva vi bruker pengene på. Det er derfor gledelig at posisjonen ser ut til å endelig ha innsett at det ikke er tiden for å bygge en ny svømmehall.
Men det er fremdeles noen våte drømmer her ute om en 3. bru over elva, som foreløpig «bare» har doblet seg i estimert pris, fra 100 mill til 200 mill. Investeringen skal tas fra Bypakkemidler som da vil gå utover andre sårt ønskede tiltak, som f.eks., gangvei langs elva og Rachebakken, sa Kristin Clemmensen i budsjettdebatten.
Og så til slutt, et hjertesukk.
Vi er alle preget av å lese historier om folk som sliter og jeg vet vi er mange som prøver å hjelpe. Julen er en krevende øvelse og for mange er dårlig økonomi ekstra påtrengende nå. Dog må jeg si at jeg synes det er veldig trist å lese om foresatte som er lei seg for at de ikke har råd til «kalendergaver» til barna.
Jeg kjenner jeg blir oppgitt og jeg blir lei fordi det sier noe om hvilken «velstandsvei» og forventninger vi har skapt, noe barn blir sterkt preget av. Vi forventer og krever at det offentlige skal rydde opp i praktisk talt alt, men det er ikke bare det offentliges ansvar å redusere forskjellene i samfunnet. I stor grad fritar vi derfor oss selv for å jevne ut de sosiale forskjellene.
Det er ikke lett for de barna som hver bidige dag i desember får høre hvor mye fint andre fikk i kalenderen, når de vet at grunnen til at de ikke får, ikke er holdninger man har i hjemmet, men dårlig råd.
Det er enkle grep vi selv kan bidra med.
Jeg mener oppriktig at vi alle har et moralsk ansvar for å roe ned gavegaloppen. Barn snakker med hverandre og forskjellene er enormt synlige, særlig i julen.
Jeg kunne snakket meg ganske varm om dette, men jeg tror alle her skjønner hva jeg mener.
Det er lov å hente frem kompasset og spørre seg hvilken retning vi ønsker å bevege oss mot og hva vi selv kan bidra med for at ikke andre skal ha det sårt og vondt.