Kronikk: Dagsentertilbudet i Stavanger burde være gratis

Venstre vil jobbe for at dagsenterbrukerne i kommunen skal få benytte seg av plassene sine, uten å betale for dem. Det kan ikke være slik i Stavanger kommune at noen ser seg nødt til å velge bort et tilbud som gir dem sosial trening og forhindrer utenforskap. Foto: Tammy Gann

I dagens Norge har en ulike tiltak og institusjoner. Sykehus og domstoler er to av dem. Videre har vi barnehager, skoler og SFO, som er velkjente steder for barn og unge. Normen for et livsløp er å begynne i barnehage, deretter grunnskole. Etter grunnskolen går de aller fleste videre på videregående skole. Der kan en velge mellom yrkesfag eller en kan gå veien mot høyere studier, altså studere videre ved høyskole eller universitet. Felles for det store flertallet er at de vil sikte seg inn på et arbeidsmarked, der de på egenhånd vil tjene penger til livets opphold. Det å ha en jobb å gå til, gjøre noe meningsfullt, blir sett på som positivt for enkeltmenneskets psykiske helse. Dessverre er det slik at noen få, ikke passer inn i denne normen. Noen greier ikke å komme seg ut i jobb på egenhånd. Noen greier ikke å komme seg i jobb i det hele tatt. Dette kan være mennesker med psykiske eller fysiske lidelser eller utviklingshemming.

Kronikk av: Ann Elin Piel (V), medlem i Utvalg for Helse og Velferd

Publisert: DAGSAVISEN RA, 22.08.2022

Ann Elin Piel (V), medlem i Utvalg for Helse og Velferd

Et uttrykk som har vært flittig brukt de siste årene, og spesielt under korona, er utenforskap. Utenforskap er noe vi alle har kjent på en eller flere ganger i løpet av livet. Følelsen av å stå utenfor samfunnet, mens alle andre gjør sine vante plikter, er ingen god følelse. Over tid kan utenforskap gi store psykiske vansker. Følelsen av utenforskap kan mennesker med fysisk og psykisk utviklingshemming kjenne på i ekstra stor grad.

Et godt tilbud til mennesker med utviklingshemming, er plass på et dagsenter. Der vil vedkommende få tilpassede aktiviteter, og ikke minst møte andre mennesker. Dette er et viktig ledd i å motvirke utenforskap. Alle landets kommuner har slike tilbud, men tilbudet varierer fra kommune til kommune.

I Sandnes er det kostnadsfritt dagsenterplass for innbyggere med utviklingshemming. Det betyr at denne innbyggergruppen får møte andre mennesker, både funksjonsfriske og andre med utfordringer. De får daglig, eller så ofte den enkelte har behov, komme seg ut av sitt husvær og få nye impulser. Dette helt uten at de trenger å betale for selve oppholdet.

På Hamar har de også et tilbud som Sandnes og Stavanger. Her strekker de seg likevel ennå lenger. Tanken er at brukergruppen skal få kjenne at de tilhører samfunnet og at de kommer seg ut på dagtid, slik det store flertallet av oss faktisk gjør. Hamar gir brukerne av dagsentertilbudet en symbolsk lønn. De får med andre ord betalt for å gå på dagsenter.

I Stavanger kommune er dagsentertilbudet også bra, og brukerne trives. Likevel vil jeg ikke si at tilbudet ikke er bra nok. I Stavanger kommune må brukerne betale for plassen ved et dagsenter. Brukeren har i utgangspunktet lite penger å rutte med i hverdagen. Likevel må han eller hun betale inntil 1800 kroner per måned. Dette er en stor sum med penger, for en som i utgangspunktet har lav inntekt.

Venstre vil jobbe for at dagsenterbrukerne i kommunen skal få benytte seg av plassene sine, uten å betale for dem. Det kan ikke være slik i Stavanger kommune at noen ser seg nødt til å velge bort et tilbud som gir dem sosial trening og forhindrer utenforskap.

Sammen med resten av opposisjonen, tok Venstre i sitt alternative forslag til tertial initiativ til å fjerne egenandelen for brukerne av dagsenter i Stavanger. Dette for å gjøre tilbudet attraktivt for alle i målgruppen, og ikke gjøre det til en arena der kun de som har råd til det benytter seg av det. Dersom egenandelen blir tatt bort, blir det enklere for alle å delta. Vanligvis lever disse menneskene på uføretrygd, og med dagens økte priser kan det være dagsenterplassen som ryker først.

Det kan ikke være slik at brukerne av dagsenter skal være økonomisk avhengige av sine pårørende, for å kunne prioritere aktiviteten et dagsenter tilbyr.