Håvar Bettum: – Vi kan bygge tak og vegger til solceller på idrettsanlegg

Håvar Bettum, Tønsberg Venstre

Oppslag i Tønsberg Blad (06.03.23 av Lena Malnes)

– Når det er snakk om kraft og energi, så våkner konsulenten i meg, smiler Håvar Bettum.

Han er kommunestyremedlem, ordførerkandidat for Venstre og medlem i Utvalg for miljø, teknikk og næring.

Nylig fikk nevnte utvalg en sak på bordet med spørsmål om kommunen skal sette av arealer til alternativ energiproduksjon. I så fall hvor, og til hva? Som Tønsbergs Blad skrev om, var saken var også oppe i Utvalg for plan og bygg, i tillegg til Kommuneplanutvalget.

LES OGSÅ: Kan snart være klart for å oppgradere og bygge i høyden: – Dette vil bli en revitalisering av Hotel Klubben

Må se mer på helheten

– Diskusjonen om strøm, kraft og energi er både gøy, interessant og irriterende på en gang, mener Bettum.

I over 15 år har han jobbet med energiløsninger, spesielt solenergi. Han er nå ute av bransjen, men gir gjerne råd – gratis.

Mange klør seg i hodet over hvordan framtidens energiløsninger skal se ut. Det er mange motstridende hensyn å ta. Bettum mener vi må se mer helhetlig på tingene. Og energikrisen, naturkrisen og klimakrisen må sees i sammenheng.

– Hva har vi, hva gjør vi og hva skal vi bruke penger på? For eksempel: Fjernvarmeanlegg er noe av det vi har her i Tønsberg, men jeg mener vi bruker bare en liten del av potensialet som ligger i det, sier han.

Bruke nedbygde arealer

Da Bettum leste om planene til Fred. Olsen Renewables AS om et enormt solkraftanlegg på Akersmyra på Sem, tenkte han: «tull og fjas». Venstre-mannen mener vi heller må bruke allerede nedbygde arealer til solkraft – som vi har mye av i Vestfold.

– Vi har 1.500 ganger mer solstråling enn det vi bruker av energi i Norge. 2 prosent er bebygd. Det er tredve ganger mer enn behovet. I Vestfold utgjør innstrålingen over 2.000 terrawattimer, det er mer enn resultatet av all olje- og gassproduksjon i Norge, og Vestfolds 10 prosent bebygde arealer utgjør over 200TWh, mer enn samlet vann- og vindkraft i hele landet, sier han.

Dersom vi utnyttet solkraften vår bedre, mener han vi kunne produsert mye mer enn vårt samlede strømforbruk i Vestfold.

Tak over fotballbaner

Omregnet til fotballbaner, utgjør området på Akersmyra 80 stykker. Da Bettum leste om det, fikk han noen assosiasjoner.

– Hvorfor ikke bruke de fotballbanene og idrettsanleggene vi allerede har? Bygg tak og vegger på anleggene, lag klimaskjermer med solcellepaneler. Hva med å bygge tak og vegger over deler av gang- og sykkelveien på Semslinna? Så kan vi få skjerming mot vær og vind i dårlig vær og utnytte solstrålene i godt vær. Det er vinn-vinn, mener Bettum.

– Sløser bort på buss

Bettum mener generelt at pengene må brukes smartere. I Tønsberg er det biobrensel som forsyner store deler av kommunen med fjernvarme. Den fornybare kilden er flis fra skogbruket.

– Det er arealkrevende, og vi må hogge skogen for så å brenne den opp, sier Bettum, som mener biogass har et kjempepotensial.

– Kapasiteten til Greve Biogass er 200 gigawattimer. Det er 20 prosent av Tønsbergs strømforbruk. Problemet er at vi sløser bort mesteparten på buss og lastebil, der 80 prosent går ut i eksos. Vi kunne koblet biogassen på fjernvarmen. I et gasskraftverk ville vi utnyttet over 80 prosent til strøm og varme. Å bruke dette på bussene var fint og riktig for fem år siden. Men nå bør busser med gammeldagse motorer over på strøm, sier han.

Stemte imot utredning av Brufoss

I Utvalg for plan og bygg ble det besluttet å utrede mulighetene for å utnytte fallrettighetene Tønsberg kommune har ved Brufoss i Larvik kommune. Herunder eventuelt salg eller utleie av rettighetene til Skagerak energi. Dette var et forslag fremmet av Senterpartiet. Venstres representant i Utvalget var den eneste som stemte imot.

– Våre fallrettigheter utgjør 20 gigawattimer. Det er 10-15 prosent av Vittingfoss kraftverk. Det er før vi har trukket fra hvor mye vann laksen skal ha. Vi må ta med verdien av laksenæringen i en sånn vurdering. Konflikt mellom naturverdier og energiverdier mangler i de regnestykkene. Realiteten er at dette ville utgjøre en dråpe i havet. Et minst like relevant økonomisk spørsmål å få utredet når det først skal brukes tid og ressurser på å kraft vi aldri vil se noe til, er hvilke mulige leieinntekter for laksefiske og turisme vi har, sier han.

Han mener det må mer kunnskap inn i energidebatten.

– Jeg skulle ønske debattene gikk på hva hver enkelt av oss kan gjøre. Vi trenger mange små løsninger, og å utnytte alt det vi har som ligger rett foran nesa på oss.