Kommunale anbud for lokalt næringsliv

Venstres toppkandidater Linn og Ole Andreas ønsker å bruke markedet og lokalt næringsliv mer for mer effektiv bruk av skattebetalernes penger og å sikre lokale arbeidsplasser. , Foto: Victor Berthelsen

Vi mener kommunen må utarbeide anbud lokalt næringsliv kan konkurrere om, slik sikrer man eksisterende og nye lokale arbeidsplasser. Slik man gjør per i dag er fordyrende og åpner lite for små og mellomstore bedrifter.

Nes kommune har nylig inngått avtale med det internasjonale eiendomsselskapet Linstow for bygging av vanlige boliger, omsorgsboliger og boliger tilpasset mennesker med demens på Runni (Runnivegen 15). Ved å omstrukturere prosjektet til f.eks. tre separate bestillinger, ville trolig lokale selskaper hatt muskler til å konkurrere om anbudet. Dette var kun ønsket av et mindretall i kommunestyret, Venstre inkludert.

Mange vil påpeke at prosjektet på Runni er innovativt, og at å ha inngått avtale med Linstow uten en eneste plantegning åpner for tett dialog med og innspill fra kommunen fram til byggestart – det kan så være.

Det er allikevel ikke praksis i Nes kommune å åpne for mye nytenking og kreative løsninger som finnes ute i markedet.

Vi i Nes Venstre mener kommunen må utarbeide anbud og prosjekter lokalt næringsliv kan konkurrere om.

Kommunen kjører ofte ikke arkitektkonkurranser, men bruker alltid samme firma. Dette legger en del føringer som begrenser bedrifters handlingsrom når de skal klekke ut gode idéer.

Samtidig legges det ofte ut svært detaljerte anbudsdokumenter som også trolig skremmer unna mange potensielle interessenter i markedet. Vi i Nes Venstre mener at denne framgangsmåten fordyrer og kompliserer investeringsprosjektene vesentlig.

Eksempler på dette er Nes Svømmehall og nybygging av Auli skole.

Sammenlikner man anbudsdokumentene til Nes Svømmehall med svømmehall bygget i Aurskog-Høland, så skiller disse med nesten 90 sider. Resultatet? Nesten like store anlegg, men minst 50 millioner kroner dyrere for Nes.

Ser man på Auli skole så er det prosjektert å få plass til 450 elever for 250 millioner kroner. Dette i seg sjøl er faktisk ikke så galt hvis man sammenlikner med nye Vormsund ungdomsskole, men: I både Aurskog-Høland og Sør-Odal har man fått nye skolebygg til henholdsvis 600 og 900 elever til 300 millioner kroner hver!

Nes kommune har planer og behov for mange store investeringer i tida framover, vi i Nes Venstre vil bruke markedet mer effektivt for å bygge så godt og billig som mulig.

Les hele vårt program For et grønt og levende Nes!

Les mer om vår politikk for landbruk og næringsliv:

Nes er i dag en pendlerkommune. Venstre vil at flere skal ha mulighet til å jobbe nærmere
hjemmet dersom de ønsker det. Kortere reisetid gir mindre tidsklemme og en enklere hverdag for familien, samt mindre press på miljø og infrastruktur for samfunnet. For at det skal bli mulig, må vi gjøre det attraktivt for mennesker som er villige til å satse og skape arbeidsplasser. Slik får vi ei levende bygd.

Med globale utfordringer som klima- og miljøkrisa, pandemiutbrudd og krig på europeisk
jord, må vi som samfunn hegne om landbruket og matproduksjon av beredskapshensyn. For
mange er det i dag dårlig økonomi å drifte gårdsbruk, og derfor må man sikre at bøndene får
flere bein å stå på. Dette for at så mange som mulig velger å fortsette eller starte opp som
Nes, og Norges, kanskje viktigste selvstendige næringsdrivende.

Nes Venstre vil:

  • Tilrettelegge for gründervirksomhet generelt, og i landbruket spesielt
  • Inkludere landbruket i næringslivsnettverk, innovasjon og entreprenørskapsutvikling
  • Legge til rette for gårdsturisme og gårdsmatproduksjon, samt involvere landbruket i
    en kommunal plan for reiseliv og turisme i Nes.
  • Iverksette en mulighetsanalyse for øvrige næringer i kommunen
  • Regulere næringsareal med egna infrastruktur- og transportløsninger for små- og
    mellomstore bedrifter
  • Dele opp anbud slik at mindre aktører får reell mulighet til å konkurrere om dem
  • Samarbeide med bedrifter for å tilby gode tjenester til innbyggerne, bl.a. ved å
    benytte offentlig forsknings- og utviklingskontrakt og industriell utviklingskontrakt
    (OFU/IFU) i aktuelle prosjekter.
  • Utvikle og styrke næringssentre med mulighet for bl.a. drop-in kontorer for
    «stedsuavhengige arbeidsplasser»
  • Sette ambisiøse måltall for grønne innovative offentlige anskaffelser
  • Følge opp kravet om 2 lærlinger per 1000 innbyggere følges opp i kommunens
    anskaffelser
  • Tilrettelegge for andelslandbruk og parsellhager
  • Tilrettelegge for økt samarbeid mellom bønder, barnehager, skoler og SFO, bl.a. for
    etablering av skolehager
  • Stimulere til klima- og miljøvennlig landbruk (også økologisk) gjennom veiledning,
    forvaltning og rammevilkår