I 2026 legger Forsvaret ned den militære flyplassen på Kjeller. Tilbake står det igjen et enormt område midt mellom Lillestrøm sentrum og forskningsmiljøet på Kjeller.
– Her kan vi skape en helt ny, grønn bydel – samtidig som vi tar vare på kulturhistorien og naturverdier. Dette er en unik mulighet, sier Boye Bjerkholt, Venstres ordførerkandidat i Lillestrøm.
Området det er snakk om er på til sammen 1100 dekar, hvorav staten ved Forsvarsbygg eier 90 %. For å få grep om hvor stort det er, kan størrelsen på flyplassområdet sammenlignes med Grünerløkka, en bydel med store grøntområder, mange møteplasser og ca. 40.000 innbyggere.
– Vi skal ikke bygge Grünerløkka på Kjeller, men sammenligningen sier noe om potensialet. Her kan vi få plass til veldig mye, fortsetter Bjerkholt.
Han peker på en rekke elementer som bør inn i den nye bydelen som kan vokse fram på flyplassområdet:
– For det første, må vi sette av store arealer til grøntstruktur. Det handler om å lage forbindelser til turområdene langs Nitelva, tare på myra, og lage et grønt belte inn mot Måsan. Slik verner vi naturverdier og skaper muligheter for nye turopplevelser og økt bokvalitet både for de som bor i byen i dag og for de som skal flytte inn i den nye bydelen.
– For det andre, gir en ny bydel rom for at forskningsmiljøet på Kjeller kan vokse og at de bedriftene som spretter ut av forskningen kan etablere seg i nærområdet. En ny bydel på Kjeller flyplass vil binde Lillestrøm by og Kjeller sammen, og gi kraft til Lillestrøm som en vekstmotor for hele Romerike. Det gir flere kortreise og attraktive arbeidsplasser for folk i vår region.
– For det tredje, gir en ny bydel muligheten til å håndtere befolkningsveksten på en bærekraftig måte, med nye boliger til nye innbyggere, uten at vi behøver å bygge ned verken matjord, friluftsområder eller hagebyene.
Samtidig mener han det er viktig å ta vare på kulturminnene og at historien om Kjeller flyplass blir synliggjort. Dette er et arbeid som Riksantikvaren allerede er godt i gang med, i samarbeid med grunneierne og Lillestrøm kommune. Bjerkholt er opptatt av at når den nye bydelen skal utvikles, må det gjøres på en måte som viser respekt for historien og som tydelig forteller om hva som har vært.
– Det er viktig at vi tar vare på siktlinjene slik at folk kan se at dette har vært en flyplass. Jeg ser for meg at dagens flystripe kan bli en boulevard gjennom den nye bydelen. Og så håper jeg vi kan fylle gamle hangarer og andre verneverdige bygninger med ny bruk som sikrer at byggene tas vare på og samtidig kommer til nytte, slik man har gjort med hell f.eks. på Vulkan i Oslo. Kanskje en av hangarene kan bli til en mathall? Kanskje vi også kan få på plass et lite museum som forteller historien om Kjeller?, foreslår Bjerkholt.
Det er fortsatt tidlig i planleggingsfasen for hvordan flyplassområdet skal utvikles i fremtiden. Men Bjerkholt er tydelig på at selve flyplassdriften må legges ned, for at den nye bydelen kan bli virkelighet.
– Vi kan ikke ha fly og by på samme sted. Alle utredninger viser at det er umulig å få til på en god måte. Det handler om sikkerhet, turbulens og støy. For mange som bor i nærheten av flyplassen er flystøy allerede et problem, og støyproblematikken vil ikke bli noe mindre om man opprettholder flyplassen og samtidig bygger boliger tettere innpå, forklarer Bjerkholt.
Han mener det ikke er forsvarlig å opprettholde en flyplass midt i et tettbebodd område når Forsvaret ikke lenger har behov for flyplassen.
– Det er så mye annet vi kan få til her på dette området, at flyaktiviteten må vike, sier Bjerkholt.
Det er utført en rekke utredninger i regi av kommunen. Utredningene peker på en rekke utfordringer ved å ha en flyplass tett på bebyggelse. Det er krav til sikkerhetssoner og vide hinderfrie flater både langs rullebanen og i hver ende. Det vil videre være krav til inngjerding, og hensyn til støy vil også legge store begrensninger på hva som kan bygges i nærheten av en rullebane i operativ drift. I tillegg har utredningene pekt på at det vil koste store summer bare å opprettholde flyplassen.
– Jeg har respekt for at det er noen som ønsker at flyplassdriften skal bestå etter at Forsvaret trekker seg ut, men det er to problemer ved det. Det ene er at da får vi fortsatt et stort og avgjerdet område midt mellom Kjeller og Lillestrøm og vi får ingen ny bydel. Det andre er at det er ingen som har pekt på hvem som skal finansiere flyplassdriften, forklarer Bjerkholt.
Fortsatt flyplassdrift har vært utredet i flere omganger, med etablering av et såkalt Luftfartøyvernsenter. Den samfunnsmessige kostnaden for dette har vært beregnet til 1.600 milliarder kroner. Stortinget har vedtatt at flyplasstomta skal selges til markedspris, og både forrige og nåværende regjering har avvist at det kommer noe økonomisk støtte. Det finnes heller ingen private investorer som har meldt sin interesse for å drive flyplass på Kjeller.
– Da er det til slutt bare kommunen som står igjen. Skal vi bruke kommunens penger på å drifte en flyplass når behovene står i kø innenfor skole, barnehage, helse og omsorg?, spør Bjerkholt retorisk.
Kommunestyret har likevel ennå ikke tatt en endelig beslutning om det fortsatt skal være en operativ flyplass på Kjeller i framtida. Den beslutningen er det ventet at kommunestyret vil ta en gang i løpet av høsten. Bjerkholt er usikker på hva som blir det endelige vedtaket, men er tydelig på at det ikke går an å overdrive betydningen av den avgjørelsen som skal fattes.
– Dette blir en historisk viktig avgjørelse som kommer til å sette preg på samfunnsutviklingen i Lillestrøm i mange tiår framover. Vi står ved er et veiskille for Lillestrøm kommune og for hele Romerike. Lokalvalget i 2023 handler om mange ulike saker, men dette vil være den desidert viktigste beslutningen som det nye kommunestyret kommer til å ta, sier Bjerkholt.
Valget står mellom fly eller by. Venstre er tydelige på at flyplassområdet bør bli til en ny, grønn bydel.
– Her kan vi planlegge en helt ny bydel, helt fra starten av. Det betyr at vi kan planlegge ganske fritt og vi utvikle nye, moderne løsninger i samarbeid med forskningsmiljøene på den andre siden av Fetveien. Vi kan planlegge helhetlig, langsiktig og klimavennlig. Her kan vi bygge Norges første nullutslippsbydel. Slik tar vi både Lillestrøm og Norge framover, avslutter Bjerkholt.