Som politiker påhviler det et særskilt ansvar for å være ryddig på egne vennskap, bindinger og eventuelle økonomiske bånd. De siste ukene og månedene har vært et skremmende eksempel på at dette ikke har vært praktisert godt nok av sittende regjeringsmedlemmer. Sist like før helgen, der Økokrim nå skal undersøke om SPs statsråd for forskning og høyere utdanning muligens kan ha begått innsidehandel. Flere av disse sakene ligger nå også på bordet hos kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, som vil gå inn i dem.
Når disse sakene både er såpass alvorlige og blir såpass mange, kan det vitne om en ukultur. Personlig er jeg bekymret for om tilliten til demokratiet og politikere på generell basis står i fare, når slike saker dukker opp og gjentar seg over tid.
Lokalt er vi heller ikke åpne nok om egne bindinger. Et svært uheldig eksempel på dette så vi da Folkets Røsts Roy Merli aktivt deltok i budsjettforhandlinger og var med på å vedta et kommunebudsjett der hans egen fremtidige lønn var et av punktene som lå til diskusjon. Romerikes Blad skrev om denne saken 1. mai, og Merli siteres på at han står fjellstøtt i det han gjorde. Om Merli faktisk var habil eller inhabil, skal jeg ikke problematisere her, for det er ikke opp til meg å avgjøre. Men jeg tror ikke vi tåler så mange slike saker lokalt heller.
Det er ingenting galt ved å være inhabil, men om man er inhabil så kan man ikke være med og fatte beslutninger. Vi har alle bindinger av ulik art, enten det er økonomiske interesser, arbeidsforhold, familieforhold, frivillige verv eller andre ting som gjør at vi noen ganger havner i en interessekonflikt. Det som er avgjørende, er at man er åpen om disse bindingene og ber om en habilitetsvurdering hver gang en slik situasjon oppstår og hver eneste gang man er det minste i tvil. For habilitet avgjøres ikke av den enkelte. Habilitet avgjøres av utvalget eller organet som har saken til behandling. Men det er den enkelte selv som må opplyse om egne bindinger og løfte spørsmålet om egen habilitet. Det gjør man heller ti ganger for mye enn én gang for lite.
Som innbyggere i kommunen vi styrer, vil vi lokalpolitikere alltid ha interesser for særskilte ting, egne boområder eller sågar medlemskap i lag og foreninger. Slik lovverket rundt habilitet er utformet, vil ingen av disse forholdene i seg selv gjøre oss inhabile. Men verv i lag og foreninger vil kunne være problematiske, og det vil da kunne stilles spørsmål ved habiliteten til den enkelte. Akkurat på dette området, kan vi nok iblant være litt for sløve i å problematisere våre bindinger. Og i Venstre ønsker vi oss en større bevissthet rundt disse sakene. Når vi har mange hatter, som de fleste lokalpolitikere har, må vi være svært nøye på hvilken hatt vi har på når – og iblant skal vi bare ta av oss alle hattene og stille med bar skalle.
Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned. En helt grunnleggende forutsetning for å bygge tillit, er åpenhet. Åpenhet og innsyn gjør det mulig å ettergå at beslutninger tas på et uhildet grunnlag. Lovverket setter noen grunnleggende krav til åpenhet og innsyn i beslutningsprosessene i folkevalgte organer, men det er også mulig å gjøre mer. Venstre har foreslått flere tiltak for å styrke åpenhet og innsyn i de politiske prosessene.
Vi har heldigvis fått flertall for at alle møter i hovedutvalg, formannskap og kommunestyret skal overføres via video, tekstes og lagres. Da kan du som innbygger følge med, når det passer deg. Du kan følge saker du er opptatt av gjennom alle behandlingsorgan, lytte til debattene og argumentene, og selv se hvem som stemmer på hvilken måte.
Vi har også foreslått å etablere et åpenhetsregister (lobbyregister) for å sikre mer åpenhet også om det som skjer i forkant av møter i folkevalgte organer, men det fikk vi dessverre ikke flertall for. Vi håper flere av partiene i Lillestrøm vil bli iherdige forkjempere for et slikt åpenhetsregister, fordi vi er sikre på at et slikt register vil kunne bidra til å mer åpenhet og økt transparens.
Vi i Venstre vil fortsette å kjempe for åpenhet. Vi ønsker at politikken skal være transparent, fordi det er helt avgjørende for den tilliten som det politiske systemet er helt avhengig av. Hvis tilliten forsvinner, forsvinner også legitimiteten. Det har vi som samfunn ikke råd til.
Innlegget sto på trykk i Romerikes Blad 24.07.2023