I kommunestyret den 21. desember i fjor ble ordføreren i Orkland utfordret på følgende spørsmål: «Hva er viktigst, er det bygget (Orkanger barneskole), eller er det elevene?» Jeg synes ordfører Bang hadde et godt svar: «Forskningen er tydelig, det er læreren som er viktigst for å gi eleven kunnskap.» Siden den gang har tre rektorer sluttet i Orkland, vi har hatt flere nyhetsoppslag i avisen om skoler som ikke tilfredsstiller lærernormen, og det er kun to søkere på stillingen som rektor på Orkanger barneskole. Når jeg som forelder spør lærerne om hva de trenger for å styrke læringsmiljøet til elevene, er svaret entydig; tid til å gjøre jobben vår. Hvor gode har vi da vært i å prioritere læreren?
Hvorfor er dette en viktig sak? Skolen og oppveksten er en betydelig del av det som vil definere resten av livet til våre barn. Hvis skolen er en positiv opplevelse for barna, vil det være enklere for de å fullføre en utdanning. Med riktig utdanning er veien til arbeidslivet kort. Arbeidsplasser er det mye av her i industrikommunen, og greier vi å få våre barn til å bli her når de blir arbeidstakere, sikrer vi fremtiden til industrien og Orkland. Med gode opplevelser i barndommen, blir det også enklere å komme tilbake til barndommens dal, for de som tester ut livet på utsiden av kommunegrensen. De gode valgene vi tar i dag er viktige for at våre barnebarn også kan få oppleve den gode oppveksten, den gode skolen og de gode lærerne som våre barn fortjener.
I løpet av det siste året er det sagt mye om både store og små skoler i kommunen vår, men temaet er langt fra ferdig diskutert. Jeg mener det er et av de viktigste temaene for kommunens framtid, og det kan ikke treneres lenger. Vi må tørre å ta debatten om hvordan vår skolestruktur skal bli, og i den debatten må vi vektlegge menneskene dette berører, og det er elevene og lærerne.
Joar Prins Andøl