Uttalelse: En forsvarspolitikk tilpasset en ny sikkerhetspolitisk tid

Bare i 2023 har vi fått en rekke råd og anbefalinger fra blant annet Forsvarskommisjonen, Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og Forsvarsanalysen fra forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Alle med en klar melding: Forsvaret er for lite og har store mangler og etterslep – Forsvaret må styrkes. I en tid med flere konflikter, stor usikkerhet og flere samtidige sikkerhetspolitiske utfordringer har også prisene på råvarer og materiell gått opp. Våre allierte styrker sine forsvarsbudsjetter og legger opp til store investeringer og anskaffelser, og et økt øving- og treningsnivå. Her hjemme synes ikke alvoret å ha sunket inn.

Regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett som et historisk økonomisk løft til Forsvaret, men når beløpet justeres for prisstigning og en trekker fra det som er gitt til Ukraina så er det i realiteten bare omkring 1.5 mrd. ekstra som tilføres (forsvarssektoren). Venstre er bekymret for regjeringens manglende kriseforståelse og sminking av forsvarsbudsjettet i en tid hvor det kreves ytterligere skyts for å styrke Forsvaret på det nivået det burde være på.

Forsvarskommisjonen, FFI og FMR har identifisert kritiske feil og mangler og beskrevet hvilket kostnadsnivå som kreves for å rette opp i kritiske mangler. Manglene handler blant annet om lav lagerbeholdning på ammunisjon, reservedeler og materiell. Forsvaret klarer heller ikke å rekruttere nok og riktig kompetanse og klarer ikke holde på personellet. Forsvaret har ikke utholdenhet og vil ikke evne å løse alle sine oppgaver i tilfelle krise og krig. I sum har dette også betydning for vår evne til alliert mottak, hvor Norges rolle har blitt enda mer betydningsfull som følge av finsk og snart svensk NATO-medlemskap. Store deler av Norge er dessuten blottlagt for luftvern slik som viktige strategisk baser, kritisk infrastruktur og store befolkningssentra. Dette er alle tiltak som krever økte forsvarsbudsjetter og handling.

Til neste år skal langtidsplanen for forsvarssektoren legges frem. Venstre har store forventninger til regjeringen og til innholdet i deres anbefalinger. Det er viktig at arbeidet med langtidsplanen både før, under og etter sikres gjennom et bredt forslag. Her skal Venstre være konstruktive, men samtidig tydelig på at forsvaret av Norge må prioriteres og at de rådene og anbefalingene regjeringen nå har fått må få stor betydning i arbeidet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå og straksbehovene i Forsvaret krever likevel at arbeidet med å styrke Forsvaret starter i statsbudsjettet for 2024. Med økte bevilgninger i budsjettet for neste år kan vi starte den tunge snuoperasjonen med å styrke Forsvaret. I en tid hvor alle skal ruste opp og ressursene er knappe skaper dette lange ledetider på anskaffelser av forsvarsmateriell. Derfor kan vi ikke vente til vi står sist i køen med å investere i ammunisjon og annet kritisk materiell. Venstre mener at personellet er det viktigste i Forsvaret. Her må vi starte arbeidet med å sørge for at flere blir værende i Forsvaret og at forsvarssektoren rekrutterer den kompetansen de trenger eksempelvis på teknologisiden. Heimevernet er en forsvarsgren som har fått økt betydning og rolle som følge av en endret sikkerhetspolitisk tid og yter også viktig bistand til sivilsamfunnet. Likevel har ikke HV de ressursene de trenger for å kunne øve personellet sitt i den skalaen det er vedtatt. Ved å prioritere økte midler til HV alt i neste års budsjett vil man kunne se effekt alt neste år gjennom økt trenings- og øvingsnivå, samt å sikre at personellet utrustes med det materiellet og bekledningen de trenger. Personell, øving og trening, og økte lagerbeholdning på ammunisjon mener Venstre er de viktigste prioriteringene i neste års budsjett og vil være investeringer som vil gi effekter raskt.