Forhandlingene mellom partiene kan sammenlignes med et spill hvor man bygger allianser, bytter til seg fordeler, og oppnår ulike resultater med ulike samarbeidspartnere. Derfor kan det være vanskelig å holde oversikt over alt som har skjedd.
Allianser kan også medføre gjensidige forpliktelser det kan være vanskelig for utenforstående å kjenne til – og prisen for disse forpliktelsene er ikke nødvendigvis enkel å vurdere.
Kriteriene for vurderingene
Kriteriene for å vurdere hva de forskjellige partiene har oppnådd er følgende: Er partiet i posisjon (har makt) eller i opposisjon? Hvor stort er partiet i kommunestyret? Hvordan er uttellingen sammenlignet med hva partiet har oppnådd i tidligere valgperioder? Det sier seg selv at en slik vurdering ikke er ren matematikk. Hvordan veier man f.eks plass i formannskapet opp mot plass i hovedutvalg.
La oss først se på de fem partiene som nå skal samarbeide om makten de neste fire årene:
Høyre: Vant makten og posisjonene
Høyre er valgets åpenbare vinner. Efter mange år i opposisjon har gav valgseieren Høyre makten. Det var nærmest åpenbart at det ville bli slik. Kommunestyret er veldig fragmentert, fordi 6 partier har 1 representant hver. Høyre og FrP manglet bare 2 mandater på flertall i kommunestyret. Ap og SV (eller Ap og SP) hadde mye lenger vei til makt. Venstresiden måtte ha med seg flere partier på laget om de skulle beholde flertallet. I tillegg til Høyre og FrP hadde både Pensjonistpartiet og Venstre gått til valg på skifte. Fra ledelsen i det nye partiet i kommunestyret, Industri- og Næringspartiet hadde det gått ut en anbefaling om å stemme blankt ved konstituering.
Høyre fikk med seg både KrF, Pensjonistpartiet og INP på et valgteknisk samarbeid, bare 48 timer efter at valgresultatet var klart. Et valgteknisk samarbeid betyr et samarbeid om å fordele plasser i råd og utvalg. Det trengs tre plasser i kommunestyret for å få en representant i formannskapet.
Høyre kunne valgt å bygge en annen koalisjon, med SP og flere partier – istedenfor FrP. Men klimaet mellom H og SP er slik at det ikke var noen reell mulighet. I tillegg var SP valgets desiderte taper i Eidsvoll. Det ville vært provoserende overfor velgerne om H skulle bygget et nytt flertallssamarbeid sammen med SP.
Høyre har sikret seg ordførervervet, og tre lederverv og like mange nestlederverv i hovedutvalgene. Partiet har bygget en flertallskonstellasjon som også omfatter hvilken politikk dette flertallet skal føre. Noe annet ville vært et gedigent nederlag, eftersom Høyre så klart har lovet en ny politisk kurs i Eidsvoll. Flertallet har allerede begynt å sette avtalen i verk, gjennom flere forslag som ble vedtatt i kommunestyrets møte 07.november.
FrP: Til makten (igjen)
Høyre og FrP har i opposisjon lagt frem budsjetter som klart viser en alternativ politisk kurs til politikken det rødgrønne flertallet har ført i flere perioder. FrP er nå det nest største partiet i et nytt flertallssamarbeid, og får for første gang varaordførervervet i Eidsvoll. Men det er ikke slik at FrP har vært uten politisk makt i Eidsvoll tidligere. I perioden 2011 – 2015 røk samarbeidet mellom Ap og SP, og FrP samarbeidet dermed med Ap om flere budsjetter. I tillegg har Ap, FrP og Høyre samarbeidet om arealpolitikken i Eidsvoll, og om reguleringsplaner for utbygging – for eksempel i Sundet.
KrF: Berget så vidt plassen – vant makt
KrF klarte så vidt å berge plassen i kommunestyret. Likevel klarte John Granly å oppnå plass i formannskapet. De foregående periodene har 3 partier med et mandat hver måttet samarbeide om plasser i formannskap og hovedutvalg. Siden KrF ikke var minst i de foregående valgene var partiet med i formannskapet fra 2007 til 2019. Ved valget i 2019 ble partiet ikke størst av de tre samarbeidende enpersonsgruppene.
Formannskapet gir den fordelen at man får innsikt og stemme i alle politikkområdene. Men KrF har kun fått fast plass i hovedutvalget med minst makt og budsjett; Hovedutvalg for kultur og frivillighet. Partiet blir dermed veldig smalt når politikken utformes i utvalgene, med mindre man klarer å bygge et politisk samarbeid slik at de fem samarbeidende partiene fremmer fellesforslag i utvalgene. Det betyr at ved fellesforslag må KrF kunne vise til gjennomslag velgerne kan kjenne igjen fra programmet, eller at man har vært premissleverandør for politikken de fem partiene står sammen om.
Pensjonistpartiet: Halvert– vant makten
Halvert i kommunestyret, men sikret seg plass i formannskapet gjennom flertallssamarbeidet. Partiet som overrasket med å gå fra 0 til 2 ved valget i 2019 er fortsatt Eidsvolls 6.største parti, og er nå en del av et flertall i kommunestyret. Samme vurdering som for KrF; kun fått fast plass i hovedutvalget med minst makt og budsjett; Hovedutvalg for kultur og frivillighet. Partiet blir dermed veldig smalt når politikken utformes i utvalgene, med mindre man klarer å bygge et politisk samarbeid slik at de fem samarbeidende partiene fremmer fellesforslag i utvalgene.
Industri- og Næringspartiet (INP): Nykommer rett til makt
INP er valgets overraskelse og kommunestyrets nykommer. Med 1 mandat har partiet sikret seg plass i tre hovedutvalg, og er en del av et flertallssamarbeid. Det får man si var full uttelling for 402 stemmer. Men: Partiet har den korteste valglisten av alle partier som er representert i det nye kommunestyret, og oppfyller lovens minstekrav med 7 kandidater på listene. Spørsmålet er om partiet har nok folk med nok erfaring til å gi politisk substans til vervene de har oppnådd og samarbeidet de nå skal være en del av. INP kan gjennom plasser i tre hovedutvalg fremme egne forslag i nesten alle saker som behandles, eller være en del av flertallssamarbeidets eventuelle felles forslag. Dermed har partiet en unik mulighet til å synliggjøre egen politikk, og til å være med på å legge premisser for flertallets politiske kurs.
La oss så gå over til de som ikke er inkludert i flertallet:
Partene i opposisjon trenger ikke inngå noe politisk samarbeid, kun et samarbeid om å oppnå best mulig representasjon i råd og utvalg. Når noen partier har stemmer til overs og andre mangler stemmer for å oppnå plasser i råd og utvalg, må disse samarbeide for å unngå at flertallspartiene får bedre representasjon i råd og utvalg enn de strengt tatt trenger å få. Det gjorde Ap, SP, MDG og Venstre. Derfor har opposisjonen 6 og flertallskoalisjonen 7 plasser i hovedutvalgene. Om de nevnte partiene i opposisjonen ikke hadde samarbeidet, ville fordelingen vært 5 mot 8. Flertallet til de 5 partiene som samarbeider er derfor sårbart, om uenighet eller brudd skulle oppstå i de fire neste årene.
Arbeiderpartiet: Tapte makten
Hadde Ap noe håp om å berge makten? Ikke godt å si, men valgresultatet i Eidsvoll var ikke dårlig sammenlignet med resultatet på nasjonalt plan, eller sammenlignet med resultatet i Eidsvoll for fire år siden. Med 8 mandater i kommunestyret hadde Ap et godt utgangspunkt for 3 plasser i formannskapet og i alle hovedutvalg. Ap har gjennom samarbeidsavtalene bidratt til at partiene i opposisjon til sammen har fått maksimal uttelling; altså 6 av 13 i formannskap og hovedutvalgene. Flertallspartiene kan da ikke risikere «avhoppere» i sin koalisjon ved avstemninger over forslag til vedtak eller budsjettet. Det er en viktig seier for Ap. At de tidligere koalisjonspartnerne SP og MDG stemte for ny ordfører og varaordfører gjorde Ap mer isolert enn partiet trengte å være.
Senterpartiet: Mistet flest – bygger grønn blokk for fremtiden
Senterpartiet mistet 2/3 av sin kommunestyregruppe, men har med 3 mandater styrke nok til å sikre seg plass i formannskap og alle hovedutvalg uten å trenge hjelp av andre. Det finnes likevel en rekke mindre utvalg der man må ha seks stemmer i kommunestyret for å få plass; de fremste av disse er Administrasjonsutvalget og Kontrollutvalget. I Administrasjonsutvalget er kommunen arbeidsgiver. Der kommer arbeidsgiveransvaret overfor de ansatte til uttrykk, og det er et svært viktig utvalg når omstillinger og omorganiseringer av kommunens virksomheter skal gjennomføres. For SP var det viktig å skaffe seg en plass der. Kontrollutvalget er «opposisjonens utvalg». Man utøver kontroll med at flertallsvedtak følger lov og forskrift. Det er vanligvis opposisjonen som har flertall i dette utvalget, og Ap har bidratt til å gi SP den tredje plassen i utvalget, istedenfor SV.
En av de store frontlinjene i kommunestyret gjennom flere perioder handler om vern av dyrket mark. SP har sammen med andre partier som står for vern av dyrket mark stort sett tapt alle slag, først og fremst symbolisert ved Tynsåk. SP har vært i feil allianse gjennom flertallsamarbeidet med Ap. For de neste fire årene har SP satset på å bygge en «grønn blokk» i kommunestyret, ved å samarbeide med Venstre og MDG. Selv om nedbyggingspartiene Ap, Høyre og FrP de neste fire årene har et langt større flertall sammen enn i forrige periode, er det langt fra sikkert at de tre vil stå sammen om å bygge ned dyrket mark. Ap kan, for å gjenvinne flertallet, satse på å bygge et samarbeid i slike saker med den nye, grønne blokken. Da vil SP ha oppnådd en politisk seier.
SV: Valgvinner som tapte makt og posisjoner
SV var det eneste partiet i det rødgrønne flertallet som gikk frem ved valget, men uten å vinne nytt mandat i kommunestyret. Partiet ble stående med 2. Makten gikk tapt på grunn av tilbakegangen til SP. SV endte med å samarbeide med Rødt om plasser i råd og utvalg. Siden Ap har valgt å støtte «grønn blokk» ved konstitueringen har ikke SV fått den uttellingen de kanskje tok for gitt. Partiet fikk plass i formannskapet og i to av fire hovedutvalg, men fikk ikke plass i Administrasjonsutvalget.
Venstre: Valgvinner med god uttelling
Venstre klarte å komme tilbake i kommunestyret, efter fire år utenfor. Til tross for at Venstre har vært helt konsekvent på å fjerne Ap fra makten ble partiet ble holdt utenfor da Høyre og FrP skulle finne samarbeidspartnere for sin nye kurs. Gjennom å samarbeide med MDG og SP om en «grønn blokk» klarte V å få en bedre uttelling enn om man skulle gjort som ved tidligere valg; at tre partier med 1 hver i kommunestyret samarbeidet. I 2007, 2011 2015 var Venstre minst av disse, og stod dermed sist i køen når plasser i råd og utvalg skulle fordeles. Denne fikk Knut Bakkehaug plass i formannskapet, og Venstre fikk i tillegg plass i 1 av 4 hovedutvalg, og vara til to av de andre tre. Venstre har bidratt til at SP får plass i Administrasjonsutvalget og Kontrollutvalget. Venstre fikk også 1.vararepresentant for SP til Administrasjonsutvalget.
MDG: Mistet mandat og makt
I forrige periode var MDG en del av flertallssamarbeidet i kommunestyret, sammen med SP, Ap og SV. Partiet mistet 1 mandat, og havnet i opposisjon. Partiet får likevel plass i 3 av 4 hovedutvalg, og 1.vara for Venstre til formannskapet. MDGs uttelling kan anses å være like god som SVs. MDG har likevel oppnådd valgteknisk samarbeid i «grønn blokk». Kanskje klarer de tre partiene å bygge en allianse som kan vise seg å bli viktig. Dermed har MDG blitt med på noe som peker videre fremover enn denne valgperioden.
Rødt: Overraskende bra
Rødt var valgets overraskelse i 2019. Partiet har byttet frontfigur og gikk marginalt tilbake i antall stemmer, og beholdt plassen i kommunestyret. Det kan kanskje i seg selv være en seier, når man ser på tilbakegangen for Rødt på nasjonalt plan. Er i opposisjon nå, som i de fire foregående årene. «Tvunget» inn i et samarbeid med SV om fordeling av plasser i råd og utvalg. Hadde partiet samarbeidet med to andre enpersonspartier ville Rødt fort vært størst (større enn MDG og V) og kunne da fått plass i formannskapet, dersom partiet ville det selv. Nå har de fått vara til formannskapet, og plasser i to av fire hovedutvalg. Slett ikke så verst uttelling.
Verdt å huske om makt og posisjoner
Representantene som er innvalgt har en forpliktelse overfor partiets medlemmer, partiets velgere – og innbyggerne i kommunen: De folkevalgte er nominert av partiets medlemmer. Partiets medlemmer har vedtatt programmet partiets kandidater har gått til valg på å gjennomføre. Programmet inneholder de løsningene og virkemidlene partiets medlemmer er best egnet for å skape et best mulig tjenestetilbud.
De folkevalgte har en forpliktelse overfor partiets medlemmer og velgere til å oppnå posisjoner der de kan fremme forslag for å få partiets politikk vedtatt i folkevalgte organer, slik at politikken kan settes ut i livet, med de virkemidler partiet mener er riktige å bruke. Gjennom samarbeid med andre partier kan man skape flertall om å styre kommunen, eller fra sak til sak for å få flertall for forslag.
Så er det opp til partiets medlemmer og velgere, og kommunens innbyggere, å følge med på om partiene jobber for å gjennomføre programmet de er valgt på. For selv de som ikke er en del av et styringsflertall har en forpliktelse til å fremme politikken gjennom forslag, selv om forslagene ikke blir vedtatt.