Torsdag skjedde noe som gjorde meg både lei meg, frustrert og klin forbanna på en gang. Og det var på grunn av noe så enkelt som å velge vigslere til inngåelse av borgerlige ekteskap.
For siden ekteskapsloven ble gjort om i 2017 er det ikke lengre byfogd eller sorenskriver som skal foreta vigsler. Fra og med 1.januar 2018 ble det kommunenes ansvar, og viglsene skal foretas av ordfører, varaordfører og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret har gitt myndighet til å foreta vigsler.
I vår enfoldighet tenkte vi i Venstre at det å strekke ut en hånd til de nær 800 polakkene som bor i Haram gjennom å velge en som kan språket til viglser ville være en god ting. Inkluderende, integrerende og hjertevarmt.
Når vi kom til saken i kommunestyret torsdag, var det to tilleggsforslag til kommunedirektørens forslag på seg selv og på kommunalsjefen for teknisk og landbruk: Kommunestyrerepresentant for FrP Norvald Lausund, som er viglser i Ålesund kommune frem til nyttår, og Venstres polske kommunestyrerepresentant Pawel Olejnik. Caroline Kjerstad Grønli gikk frem på talerstolen for å fremme Lausund og undertegnede for å fremme Olejnik.
Det var ingen motforslag. Ingen kommentarer. Ingen innsigelser. Jeg var med godt mot. Haram skulle igjen vise seg å være en åpen, varm kommune.
Men neida. 17-10 mot Lausund og 16-11 mot Olejnik.
Partipisken var knallhard. Stillheten overdøvende. Ikke en eneste representant fra Ap, SP, Sv eller INP som våget å vise at de tenke at det var en god ting å ha et par viglsere ekstra. De stemte ned én rutinert viglser fra Lespøya og en polsk-, italiensk-, russisk-, tysk-, engelsk- og norsktalende arbeidsinnvandrer uten å vise en mine.
Uten å oppgi grunn.
Uten å fortelle hvorfor de ikke ville ha de.
Uten å gjøre tegn til å vise at de har ryggrad nok til å stå opp for meningene sine.
Det er flaut at ingen ville begrunne det. Pinlig at ingen i AP, SP, INP eller SV hevet seg over partipolitikken. Trist at ikke en eneste av dem strakk hånden i været og neven frem for våre arbeidsinnvandrere.
Inkludering og mangfold er bare et pynteord i fine taler i Haram. Det har jeg lært nå. Taushet kan si mer enn 1000 ord.
Christian Holstad Lilleng
Gruppeleder Haram Venstre