– Dette hadde aldri skjedd uten den utrettelige innsatsen til det skeive miljøet. Dette er en sak som har berørt mange, og jeg er utrolig stolt over at vi nå endelig slår fast at den menneskerettsstridige praksisen med konverteringsterapi skal bli forbudt, sier Grunde Almeland.
–En høyst kontroversiell praksis
Konverteringsterapi er en praksis som har til hensikt å endre eller fornekte et menneskes seksualitet og kjønnsidentitet. Det har vært en høyst kontroversiell praksis, og fortsatt er det mange land i verden som tillater slik praksis. Etter Stortingets behandling blir det nå ett land mindre.
– Å være skeiv er ikke en sykdom som kan eller bør kureres. Å forsøke å helbrede noen på bakgrunn av deres legning kan ikke aksepteres. Konverteringsterapi handler ikke om noe annet enn at man vil hindre oss skeive i å være tro mot oss selv, hindre oss i å elske den vi elsker, og å påføre et menneske som ikke gjør noe annet enn å elske et annet menneske for stigma og skam, sier Almeland.
Debatten om konverteringsterapi skal forbys eller ikke har rast i mange år. Motstandere har protestert høylytt mot et slikt forbud, og uttrykt bekymring for at det vil gripe for langt inn i menneskerettigheter vi verdsetter høyt, som ytringsfrihet og religionsfrihet. Enkelte har vært bekymret for at det vil berøre sjelesorgen, og samtaler med en person som opplever vanskeligheter med seksuell orientering. Andre er bekymret for at et forbud vil kunne innskrenke foreldres mulighet til å snakke med barna om og utfordre barnas oppfatning av egen identitet.
Formålet med forbudet
Forbudet om konverteringsterapi som blir vedtatt i dag vil ikke endre foreldres muligheter til å snakke med sine barn eller kneble adgangen til å utføre sjelesorg. Hensikten med forbudet er ikke å forby alle samtaler om seksuell orientering eller kjønnsidentitet, men å forby skadelige og krenkende forsøk på helbredelse for eksempelvis homofili, som vil forringe skeive menneskers selvbilde og livskvalitet, og som i ytterste konsekvens kan påføre enkeltmennesker psykiske lidelser og frata dem lysten til å leve.
– Å skåne mennesker for slike forsøk på «helbredelse», det er å utvise omsorg for sjelen, sier Venstre-politikeren.
Internasjonal kritikk og forbud mot konverteringsterapi
Flere land før Norge har allerede innført forbud mot konverteringsterapi. En rekke internasjonale organer som Norge forholder seg til har rettet sterk kritikk og advarsler knyttet til konverteringsterapi, gjennom uttalelser gjort om de menneskerettslige aspektene knyttet til praksisen. FNs menneskerettighetskomite, ØSK-komiteen, FNs barnekomite og FNs torturkomite er alle eksempler på dette.
Empirisk grunnlag og rapport fra Norge
Enkelte høringsinstanser i Norge har gitt uttrykk for at det empiriske grunnlaget for et forbud er svakt, både når det gjelder skadevirkningene og forekomsten av konverteringsterapi i Norge. Men i oktober i år kom det en rapport som behørig dokumenter at konverteringsterapi forekommer i Norge, og at slik «terapi» kan forvolde stor skade i et menneskes liv.
Rapporten viser at konverteringsterapi både forekommer i sekulære kontekster, men at den også i sekulære kontekster er religiøst begrunnet. De som har blitt utsatt for konverteringsterapi, forteller om at de gjennomgående møter heteronormative holdninger til seksuell orientering og kjønnsidentitet i religiøse miljøer. De forteller om at de blir møtt med en grunnleggende holdning om at det å bryte med normer for kjønn og seksualitet er galt eller syndig.
Sjokkerende erfaringer
Erfaringene med konverteringsterapi spenner fra alt fra forbønn og sjelesorg, ydmykende samtaler, til offentlige irettesettelser og eksorsisme. Enkelte har blitt utsatt for konverteringsterapi med elektrosjokk, andre har opplevd «korrigerende» voldtekt. Derfor mener Venstre det er på høy tid med et forbud.
– Jeg ble dypt sjokkert da jeg leste den rapporten. Tenk at dette foregår i Norge, i dag, i 2023. Etter mitt syn er det ikke omfanget av konverteringsterapi som begrunner et lovforbud, men heller at praksisen i seg selv representerer en uakseptabel innblanding i en persons identitet, som vi uansett omfang simpelthen ikke kan akseptere. For selv ett forsøk på å «helbrede» noen for homofili, er ett forsøk for mye, avslutter Almeland, som også har vært saksordfører for lovforslaget i Stortinget.