Hvem tok initiativ til ny behandling?
Vanligvis har sakspapirene en ansvarlig saksbehandler, men ingen navn forekom på sakspapirene i denne saken. Kommunestyrets mindretall ville vite hvem som har tatt initiativ til å behandle saken på nytt, og utarbeidet sakspapirene for det. Vanligvis er det administrasjonen som utarbeider det faglige grunnlaget når en sak skal behandles, uansett på hvilket nivå behandlingen foregår. Men administrasjonen ville ikke vedkjenne seg ansvar for sakspapirene til akkurat denne saken.
Forelå det et politisk initiativ for å få behandlet saken på nytt? I utvalgene kan en sak behandles på nytt hvis det tas opp forslag, f.eks gjennom en interpellasjon. Eller så kan utvalgets leder be om å få en sak opp på sakslisten. Tilsvarende vil det i formannskapet og kommunestyret være ordføreren. Altså Nina Kristengård. Men heller ikke hun ville vedkjenne seg å ha skrevet sakspapirene.
Hvorfor skal utbygging av Holsjordet behandles på nytt?
Det er et godt spørsmål. Vedtaket som ble gjort inneholdt visse premisser, slik som vanlig er. Men utbygger vil ikke forholde seg til premissene, og ønsket ny behandling, for å få et vedtak med premisser som passer bedre med utbyggers ønsker. Men da må det foreligge en grunn til å endre på premissene. Noe må ha endret seg i saken. At utbygger ikke får viljen sin, er ikke saklig sett en god nok grunn. Når det ikke foreligger et faglig og saklig grunnlag, må det være en politisk grunn; for eksempel at de som stemte for det forrige vedtaket har endret mening. Det har skjedd før. Eller at det er et nytt politisk flertall, med et annet syn på hvilke rammer utbygger skal ha. Og dét er svaret i denne saken. Det nye flertallet av fem partier har uttrykt et annet syn; at Eidsvoll skal være en ja-kommune.
Det kan også være slik at det foreligger et politisk ønske om å stramme inn premissene for vedtak om utbygging. For eksempel at det ikke skal bygges på dyrket mark overhodet.
Venstre: Eidsvoll må være forutsigbart
Knut Bakkehaug er enig med administrasjonen i at det ikke foreligger endringer i det faglige og saklige grunnlaget, som gjør at det forrige vedtaket må endres. Han peker også på at det i Norge ikke er tradisjon for at et nytt regime (flertall) gjør om på alle vedtak de ikke liker som ble gjort av det forrige regimet. – Da ville man ikke få gjort annet enn å gjøre om på hverandres vedtak, sier han, og understreker at det ville gjøre styringen helt uforutsigbar. Både for innbyggere og utbyggere. – Folkevalgte bør forholde seg både til faglige råd fra administrasjonen, men også hva som er politisk kutyme. Bakkehaug sier at når det ikke foreligger en faglig begrunnelse for å gjøre om på tidligere vedtak er det ingen grunn til å behandle saken på nytt.
Bakkehaug vil heller ikke gjøre om vedtaket for å beskytte dyrket mark. Han sier at Venstre støtter knutepunktstrategien, som går ut på at 80% av bygging av nye boliger og ny næringsvirksomhet ved kollektivknutepunkter. I Eidsvoll er slike knutepunkter definert som Eidsvoll stasjon og Eidsvoll Verk stasjon. Det vil si at ny utbygging skal skje i og rundt Sundet, og på Eidsvoll Verk og Råholt.
Beskyttelse av dyrket mark må skje gjennom arealplanen
Knut Bakkehaug sier at rammene for utbygging i Eidsvoll må skje gjennom arealplanen. Venstre er ikke mindre opptatt av å beskytte dyrket mark enn andre partier i opposisjonen, men vil bidra til forutsigbarhet når arealplanen for kommunen skal opp til behandling. Da skal Venstre gjennom konkrete forslag bidra til å beskytte dyrket mark i Eidsvoll mot nedbygging. På den måten vet både utbyggere og innbyggere hvilke områder som ikke skal bygges ut.
Som med vedtaket for snart 30 år siden om bygge ut Lundsjordet, er toget også gått for Holslia. Både utbygger og hele kommunestyret må forholde seg til vedtaket, og de premissene som ble gitt der, mener Venstre.
EUB har også omtalt saken lørdag 27.januar (bak betalingsmur)