Førstkommende tirsdag (5.3.2024) skal formannskapet ta stilling til om Lillehammer kommune skal slutte seg til det nyopprettede «Norske kjernekraftkommuner». Venstre er positiv til å søke samarbeid for å være tett på erfaringen og kompetansen.
Vi har sett hvordan radarparet Kristiansen (NHO) og Støen (LO) på vegne av en sulten leverandørindustri inviterer til å bygge vindturbiner i vår bakgård. Dette er billig kraft å produsere, – når det blåser. Man glemmer ofte at det må stå annen kraftproduksjon klar og produsere når det ikke blåser.
Motstanden mot vindkraft i Norge er stor. Dette er arealkrevende installasjoner, som i tillegg krever store investeringer i nett og balansekraft. Meningsmålinger viser at det nå er et flertall for kjernekraft i Norge, om enn ganske knapt.
Det er per i dag 1392 vindturbiner som produserer strøm i Norge. I fjor produserte de ca. 11,8 TWh. De kunne produsert mer, dersom det hadde vært mulig å få levert strømmen, men det mangler fortsatt overføringskapasitet internt i Norge.
Ett kjernekraftverk av typen SMR (Små Modulære Reaktorer) kan produsere mellom 2,5 og 4 TWh, tilsvarende 2 – 3 % av norsk strømproduksjon. Det krever et areal på ca. 70 mål. Kraftverket bør ligge nært en vannkilde da vann brukes til å kjøle prosessen. Dampen man ser komme ut av et kjernekraftverk er ren vanndamp. Energiproduksjonen har null utslipp av CO2 og null utslipp av radioativitet.
Ett SMR kjernekraftverk produserer like mye strøm som 350 vindturbiner.
Overskuddvarmen egner seg dessuten utmerket til fjernvarme dersom avstanden til et slikt marked ikke er for stor. Den kan også brukes til annen industriproduksjon.
Norge har et ledende forskningsmiljø innenfor kjernekraft, men har aldri satt reaktorene i kommersiell drift. Institutt for energiteknikk (600 ansatte) har vært eier og operatør av fire forskningsreaktorer i Norge fra 1958 til 2019. Det vil være uriktig å si at det ikke finnes kunnskap.
Kjernekraft er statistisk sett en av de sikreste energiproduksjonene vi har. Dagens brenselsavfall fra kjernekraft bør dessuten ikke graves altfor langt ned i bakken. Dette er radioaktivt materiale, der bare en liten del av energien er tatt ut. Dette er morgendagens brensel, som kan utnyttes sammen med f.eks. Thorium, som Norge har store forekomster av.
Innlandet Venstre vedtok på sitt årsmøte for to år siden at «Tiden er inne for å utrede bruk av kjernekraft».
Å slutte seg til Norske kjernekraftkommuner er ikke et vedtak om bygging av kjernekraftverk i Lillehammer, men om å være tettere på kompetansen.
Terje Kongsrud, leder og Roger Granum, styremedlem