I flere tiår har mantraet på Stortinget vært å styrke behandlingstilbudet for pasienter med ruslidelser og/eller psykisk sykdom. I like mange år har det motsatte skjedd. Særlig har tilbudet om døgnbehandling blitt bygget ned, med 2023 som foreløpig bunnotering. Nedleggelsen av posten for personer alvorlige ruslidelser kombinert med alvorlig psykisk sykdom, ROP-posten på Dr. Martens, – etter kun 11 måneders drift – er en tragedie som rammer en av de mest sårbare pasientgruppene. Vedtaket om å legge ned Tronvik nå i 2024 fremstår også som en alvorlig svekkelse av behandlingstilbudet. Vestland Venstre mener at det er på tide med endring når vi ser at foretaksmodellen i helsevesenet svikter de mest utsatte pasientene gang på gang.
Med foretaksmodellen har politikerne mistet styringen over helsepolitikken, samtidig som flere helseministre ser ut til å trives med å kunne skylde på helseforetakene når upopulære tiltak gjennomføres. Dette rammer særlig tilbudet for pasienter innen psykisk helsevern og behandlingstilbudet for rusavhengige pasienter. Mens flere og flere nå heldigvis våger å snakke høyt om rus og psykisk sykdom, opplever mange å ikke få hjelp når de endelig ber om det.
Døgnplasser for voksne i psykisk helsevern har i løpet av de siste 30 årene blitt redusert fra 2,4 per 1000 innbygger i 1990 til 0,8 i 2021. Noe av dette har riktignok vært faglig begrunnet som ledd i at mer av behandlingen gis poliklinisk. Likevel har Stortinget flere ganger vedtatt at nedbyggingen skal stanse, noe også sittende helseminister har uttalt.
ROP-posten i Helse Bergen ble opprettet etter en erkjennelse av at helseforetaket ikke har gitt godt nok tilbud til pasientene i målgruppen. Stengingen av ROP-posten er ikke faglig begrunnet, men er basert på manglende ressurser (areal og økonomi). Det er sterkt uheldig i lys av at rus og psykiatri over flere år har vært det området i foretaket med høyest overbelegg og korridorpasienter. Dette står altså i kontrast til regjeringens mål om å styrke døgnkapasiteten for de med alvorlige psykiske lidelser. I forbindelse med behandlingen av Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) vedtok Stortinget med stort flertall at «Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.» Heller ikke dette vedtaket fra 07.12.23. har fått noen betydning.
På samme måte bygges også døgntilbudet innen rusfeltet (TSB) ned. Det er ca. 1847 døgnbehandlingsplasser i Norge etter en gradvis nedbygging fra 2015 hvor rusbehandling hadde cirka 100 flere plasser. I 2024 ser det ut til at nedbyggingen vil eskalere. Helse Sør-Øst planlegger å kutte 134 døgnplasser; 25 sengeplasser i Avdeling for rusmedisin, Helse Bergen blir borte; Tronvik TSB i Helse Førde avvikler driften av sine 15 plasser; og Valdresklinikken i Innlandet må legge ned sine 25 plasser pga. manglende finansiering.
Vestland Venstre mener at det er på tide at politikerne igjen får en reell mulighet til å sette en retning for helsetjenesten vår. Helseforetaksmodellen legger opp til mindre politisk styring av helsevesenet, noe som særlig har gått ut over pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser.
Vestland Venstre:
- Vil at fagområdet rus og psykiatri tas ut av foretaksmodellen.
- Mener at det må utredes hvordan det kan sikres reell politisk kontroll over de overordnede politiske prioriteringene i helsetjenesten og om alternative styringsmodeller er bedre egnet.
Bakgrunnsinformasjon:
20.02.24: Opposisjonen ber regjeringen stanse nedbyggingen av døgnplasser – Rusfeltets hovedorganisasjon