For å stanse tapet av biologisk mangfold, må vi få kontroll med dette forbruket av natur. Dersom noe skal bygges, må man først forsøke å plassere det på arealer som allerede er ødelagt som levested, og som ikke egner seg for restaurering. Om vi MÅ bygge ned noe, så kan vi forplikte oss på å restaurere og erstatte arealer av minst like høy verdi andre steder. Man må fortette og gjenbruke, fremfor å forbruke stadig nye naturområder.
Disse føringer må derfor legges inn i samfunns- og arealplanleggingen i kommuner, fylke og stat:
- Arealnøytralitet: Det er viktig å innføre reguleringer og politiske tiltak som begrenser nedbyggingen av natur. Dette krever politisk vilje og handling for å beskytte nærområdene våre og redusere inngrep i naturen.
- Naturregnskap: Å utvikle et naturregnskap som gir en oversikt over naturtyper, tilstand og naturgoder er essensielt for å kunne ta velinformerte beslutninger om naturbevaring og ressursbruk.
- Energieffektivisering og ressursgjenvinning: En betydelig del av nedbyggingen av natur skjer på grunn av økt energiforbruk og ressursbruk. Ved å prioritere energieffektivisering, arealeffektivisering og ressursgjenvinning kan vi redusere behovet for naturressurser.