Det store spørsmålet etter statsråd Aaslands kloke beslutning om å legge høyspent i grøft og tunnel gjennom Bærum, er hva nå?
Eirik T. Bøe, Kommunestyrerepresentant og leder av Hovedutvalg for klima, miljø og utvikling (KLIMU)
Hva skjer med denne traseen som har vært båndlagt i 50 år, blir det fullt frislipp og byggeboom i monsterklasse, eller blir det en grønn åre til glede og begeistring for innbyggerne? Men først vil Venstre rette en stor og uforbeholden takk og gratulasjon og tilkjennegi sin beundring for det imponerende og avgjørende arbeidet til aksjonsgruppen «Nei til monstermaster i tettbygde strøk!» generelt og Lars Almklov spesielt; forbilledlig aksjonistarbeid!
Ordfører og leder av planutvalget har klokelig gått ut og sagt at vi må utrede bruken av områdene under monstermastene. Det har også et enstemmig planutvalg bedt om. Dette er jo på mange måter å slå inn en åpen dør, men det er viktig at prosessen kommer i gang. Første spadetak ryktes det at settes i 2025 og at traseen skal tas i bruk i 2030.
Monstermasttraseen går gjennom hele Bærum, og følgelig favner den alt fra strengt vernede områder til store og viktige utbyggingspotensialer. For Venstre er det åpenbart viktig at vi her har en unik mulighet til å ivareta arealer som har «overlevd» i 50 år under mastene. Det er derfor spesielt gledelig at linjen skal gå i tunnel fra trafoen på Øverland til Oslo.
Det ville vært et mareritt for befolkningen om vi måtte grave opp store deler av Østre Bærum. I tillegg ville store naturverdier gått tapt. Det er samtidig en betydelig oppside med tunnel, ved at vi står friere til å disponere arealer som ligger over en tunnel enn over en grøft med ulike restriksjoner og avstandskrav. Mye av traseen går over dyrket mark og allerede vernede naturområder. Dette gjelder særlig i den vestre delen.
Ved Martina Hansen er det et større intakt areal med løvskog. I tillegg til verneverdige «legeboliger» fra 30-tallet. Fra Gjettum til trafoen går traseen i all hovedsak over vernet natur, dyrket mark og Øverlandsbekken.
De åpenbare utviklingsområdene ligger også her i vest, med parkeringsplassen ved Bærum sykehus og området rundt Gjettum stasjon. Merutviklingen rundt Bærum sykehus vil ha stor samfunnsmessig betydning. Det vil være et bidrag til å sikre videre drift av Bærum sykehus.
Potensialet for å utvikle Gjettum stasjon er stort, her får vi en unik mulighet til å lage et kraftfullt område-senter.
I Midtre og Østre Bærum går linjen over områder som uten linjen ville vært tungt presset og antagelig utbygd, men som med dagens arealpolitikk vil vurderes ut fra andre hensyn. Villaområdene på Hosle, Eikeli og Grav er i utgangspunktet ferdig utbygd. Linjen går her også over mange viktige lommer av verdifull og unik natur. Her kan det være aktuelt med egne reguleringsplaner slik at de endringene som det skal åpnes for, forvaltes på en god og forutsigbar måte.
Venstre ser frem til det videre arbeidet med våre «nye» arealer, og ikke minst gleder vi oss til å høre hva innbyggerne tenker om det videre livet fra å være under linjene til over tunnelen.
Innlegget sto på trykk i Budstikka 13. april 2024