Av Endre Krogsrud, styremedlem for Stange Venstre og Emil Paulsen, Kommunestyrerepresentant og leder for Stange Venstre
Arbeiderpartiet velger en annen vei. Å innføre en fast «Norgespris» på strøm er som å servere harskt valgflesk – det er flesk, men det smaker dårlig og kan fort føre til sykdom. THEMA Consulting, et anerkjent analysemiljø i kraftsektoren, har beregnet at Norgespris vil koste 11,5 milliarder kroner i 2026. Samtidig kritiserer de ordningen for å føre til økt forbruk og reduserte investeringer i energisparing.
I et debattinnlegg 11. mars forsøkte Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, Rune Støstad, å forsvare forslaget. Ikke uventet resulterte det i flere feil og misvisende påstander. Han hevder blant annet at ordningen gir forutsigbarhet «år etter år». Men forslaget innebærer at prisen fastsettes for kun ett år av gangen. Det riktige ville vært å si «år for år», da det hvert år vil kreve en ny avklaring om justering eller videreføring. De fleste betaler på boliglån over 20–30 år – da gir ikke ett års forutsigbarhet særlig mye trygghet.
Det mest problematiske med forslaget er at det gjør de fleste kjente energieffektiviseringstiltak ulønnsomme. En fast makspris på strøm fjerner de økonomiske insentivene til å spare energi og investere i energieffektiviseringstiltak – noe som gjør ordningen direkte skadelig på sikt.
Det mest problematiske med forslaget er at det gjør de fleste kjente energieffektiviseringstiltak ulønnsomme.
En indirekte, men svært negativ konsekvens for næringslivet, er at en slik ordning for husholdninger og hytter vil føre til høyere priser for bedrifter og annen næringsvirksomhet. Det hevdes i innlegget at «strøm er ikke en luksusvare – det er en grunnleggende nødvendighet». Dette er i beste fall upresist. Når strøm brukes i private hjem til oppvarming av svømmebasseng og boblebad, er det i høyeste grad en luksusvare. For næringslivet og andre samfunnsfunksjoner er strøm derimot en innsatsfaktor. Fri prissetting av elkraft sørger for at den brukes der den gir best resultater og flest skatteinntekter for samfunnet.
Det hevdes også at et forbrukstak på 3 000–5 000 kWh vil sikre bærekraft. Dette er direkte feil. De aller fleste norske boliger og hytter vil omfattes av en slik ordning. Videre påstås det at ordningen er enkel å administrere, men all ekstra regulering og omregulering fører i realiteten til mer byråkrati, tidkrevende prosesser og unødvendige kostnader.
I sum er Norgespris et av regjeringens dårligste forslag. I stedet for å bruke milliarder på en ordning som vil føre til økt strømforbruk og dyrere strøm for næringslivet, bør regjeringen lytte til Venstre: Vi bør forbedre den eksisterende strømstøtten slik at den treffer dem som trenger det mest, og samtidig sørge for at det alltid lønner seg å spare strøm. Vi må også legge til rette for økt energiproduksjon, både gjennom mer fornybar energi og ved å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft som en del av den norske energimiksen. Dette vil på sikt bidra til lavere strømpriser og sikre nødvendig energi til kraftkrevende industri, uten at det går på bekostning av viktige naturverdier.