Lavere pris betyr høyere forbruk. Uansett hvor mye politikere fra venstresiden prøver å bagatellisere vitenskapelige fakta, så er det slik. Mange fikk med seg Jens Stoltenbergs kommentar til Norgesprisen. Dette er ikke et direkte sitat, men han anerkjente at Norgesprisen, slik den er foreslått, går på tvers av de fleste faglige råd i forhold til grønn omstilling. Likevel er det et resultat av politiske avveininger.
Uansett hvor mye tåkeprat og eventyr fra 1700-tallet som serveres, er det et faktum at alkoholikere drikker mer når drammen er billig – og vi bruker mer strøm når prisen er lavere. De økonomiske insentivene for å investere i strømsparing faller bort. Siden strøm er en begrenset ressurs, vil den delen av samfunnet som ikke får subsidier, altså næringslivet og det offentlige, få tilgang til mindre og betale mer for strømmen. Regningen blir omfordelt, og der er vi ved kjernen.
Uansett hvor mye tåkeprat og eventyr fra 1700-tallet som serveres, er det et faktum at alkoholikere drikker mer når drammen er billig – og vi bruker mer strøm når prisen er lavere.
Arbeiderpartiet elsker politisk styring, regulering og omfordeling! Problemet er at dette ofte gir ineffektiv ressursbruk i samfunnet, med unødvendig byråkrati. Slike tiltak bør begrenses til områder hvor det ikke finnes bedre måter å gjennomføre ønsket politikk på. Det finnes nemlig smartere måter å skjerme folk mot pristopper gjennom vinteren. Skattesystemet kan lett innrettes slik at vi kan sikre bedre kår for dem som sliter mest i vanskelige tider – uten å skremme rike og flinke landsmenn til Sveits.
Innlandet Arbeiderparti vil øke støtten til ENØK-tiltak, og det skal ansettes 100 nye medarbeidere i NVE for å få fart på konsesjonsbehandling. Igjen er medisinen som foreslås mer byråkrati og «milde gaver» som ytes etter søknad. Men politikere og byråkrater er ikke de beste til å ta vare på dine og mine muligheter, beslutte investeringer og prioritere ressursbruk. Det gjør innbyggere, bedrifter og institusjoner best selv. Politikernes jobb bør primært være å lage gode, effektive systemer med rettferdige lover – og sørge for at vi får mest mulig kvalitet for flest mulig, både nå og for framtidige generasjoner.
De andre nordiske landene har offentlige budsjetter som gir et ganske likt nivå på velferdsgoder, til ned mot 50 % lavere kostnad. Det viser at vi i Norge burde kunne forvalte våre muligheter bedre. Hvis det offentlige bruker mindre, kan det deles ut til deg og meg – krone for krone. Altså mer kake! Dette er hovedbudskapet i Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt, og også i et tidligere innlegg fra Stange Venstre.
For rettferdighetens skyld: I nevnte bok får også Solberg-regjeringen sin del av skylden for misbrukte muligheter de siste 15 årene. Bech Holte pleier å oppsummere det hele med en analogi: Marshmallow-testen. Barn får én marshmallow, med lovnad om én til dersom de klarer å vente litt med å spise den første. Det er her norske politikere har feilet. Vi kunne ha skapt så uendelig mye mer, hatt bedre privatøkonomi og et sterkere næringsliv for framtiden – om vi bare kunne sløst litt mindre. Norgesprisen er bare ett eksempel på dårlig politisk håndverk.