Strafferegimet KrF ønsker er prøvd — og det har feilet. Det har skapt en menneskelig krise, ikke en løsning.
Teigland frykter «forvirrende signaler» til de unge. Men hva er egentlig mest forvirrende: Å tilby hjelp – eller å true med straff? Å møte sårbare unge med støtte – eller med politi og rulleblad? Ungdom trenger trygghet. Kunnskap. Omsorg. Ikke frykt. Ikke straff.
Ruspolitikken vi nå ser konturene av – et bredt kompromiss mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV – handler ikke om å si at rus er ufarlig. Den handler om å ta et oppgjør med et system som har skadet mer enn det har hjulpet. Å møte rus med helsehjelp framfor straff er ikke naivt. Det er kunnskapsbasert. Det er verdibasert. Og det er nødvendig.
Å møte rus med helsehjelp framfor straff er ikke naivt. Det er kunnskapsbasert. Det er verdibasert. Og det er nødvendig.
Dette handler først og fremst om mennesker med en alvorlig sykdom, men også om unge som står i fare for å utvikle problematisk rusbruk. Vi må gjøre livet mer verdig for alle som lever med rusproblemer i Norge. Vi må gi dem hjelp – ikke dommer. Veivisere – ikke stempler. Muligheter – ikke mistenkeliggjøring.
Men vi er ikke i mål. Derfor vil kampen om å gjennomføre en fullverdig rusreform fortsatt være en av Venstres viktigste saker. Vi ønsker avkriminalisering av besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk og styrke det rusforebyggende arbeidet. Dette handler ikke om å gjøre narkotika lovlig – men om å flytte samfunnet fra fordømmelse til forståelse. Fra straff til hjelp.
Teigland skriver hun er sjokkert over naiviteten og berøringsangsten hun mener stortingsflertallet viser. Men det virkelig naive er å tro at straff løser et helseproblem. Det virkelig uansvarlige er å videreføre en politikk vi vet ikke virker.
Venstre står på lag med dem som trenger hjelp – ikke straff. Det er ikke naivt. Det er ansvarlig. Det er på høy tid.