Venstres historie

Venstre, Norges eldste politiske parti, ble stiftet 28. januar 1884 (på Café Engebret) og har siden vært en sentral aktør i norsk politikk. Partiet kombinerer sosialliberale verdier med en sterk vektlegging på individuell frihet og sosialt ansvar. Venstre har vært avgjørende i utviklingen av det norske demokratiet, velferdsstaten og miljøpolitikken.

Stiftelsen og tidlige år

Venstre ble stiftet i en tid med stor politisk uro, da kampen for parlamentarismen og folkestyret sto sentralt. Johan Sverdrup, partiets første leder, kjempet for å innføre parlamentarismen i Norge, og ble landets første statsminister under det nye systemet. Sverdrup og hans partifeller jobbet også for religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett​​.

Frihet og folkestyre

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i januar 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889.

Under Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett.

Sosialliberalismens fremvekst

Sosialliberalismen, som er kjernen i Venstres ideologi, vokste fram på 1800-tallet som en reaksjon på sosiale urettferdigheter. Den kombinerer frihet fra statlig tvang med en aktiv stat som sikrer sosial rettferdighet. Venstre har vært en forkjemper for allmenn stemmerett, og var avgjørende for at kvinner fikk stemmerett i 1913​​.

Borgerlige bevegelser med Venstre i spissen var også en av de helt sentrale bærende kreftene i arbeidet med å etablere og styrke den norske fellesskolen der utdanning for alle sto som det bærende element. Arbeidet for kvinnelig stemmerett skjedde ved en felles front av politiske røster i bl.a. Venstre, Ap og i de store kvinneorganisasjonene.

Viktige reformer og bidrag

Venstre har stått bak mange sentrale reformer i norsk historie. Under ledelse av statsminister Gunnar Knudsen ble De Castbergske barnelover vedtatt, som sikret rettigheter for barn født utenfor ekteskap. Samme regjering sto også for konsesjonslovgivningen som sørget for offentlig råderett over naturressursene (hjemfall).

Sosiale reformer

Statsminister Gunnar Knudsen fra Venstre var ansvarlig for en rekke store og helt grunnleggende sosiale reformer som De Castbergske barnelover (etter Venstres sosialminister Johan Castberg). Disse sikret rettighetene til barn født utenfor ekteskap. Samme regjering sto også for konsesjonslovgivningen som sørget for offentlig råderett over naturressursene (hjemfall).

Flere partier var i første halvdel av 1900-tallet opptatt av utvikling av universelle velferdsordninger, men Folketrygden ble først en realitet under en borgerlig regjering (Borten-regjeringen). Ordningen som ble endelig gjennomført var det Venstre som fremmet, nemlig den svenske modellen om standardtrygghet. Venstres Halfdan Hegtun var saksordfører under Stortingets behandling.

Andre reformer der Venstre var sentrale:

  • Full religionsfrihet
  • Lekdommere i rettsvesenet
  • Eget norsk skriftspråk
  • Allmenn offentlig syketrygd
  • 8-timers arbeidsdag
  • Jernbaneutbyggingen

Utdanning og velferd

Venstre har alltid sett utdanning som nøkkelen til sosial mobilitet og demokrati. Etter innføringen av parlamentarismen i 1884 ble skoleverket raskt reformert.

Venstre-regjeringer fremmet en rekke reformer som inkluderte språklig likestilling for bokmål og nynorsk, nye ferdighetsfag og de nasjonale dannelsesfagene norsk og historie. I 1889 vedtok Stortinget et nytt lovverk for folkeskolen, som ble sjuårig og tilgjengelig for alle samfunnslag. Reformene omfattet også en økning i undervisningstiden og opprettelsen av skolestyrer med folkevalgte medlemmer. Adgang til videre utdanning for kvinner ble utvidet, med rett til examen artium og tilgang til universiteter fra 1884. Fra 1890 kunne kvinner søke lærerseminarene, og kjønnsdelte klasser ble erstattet med fellesundervisning i 1896​​ (les mer om norsk utdanningshistorie på SNL).

Venstre spilte også en viktig rolle i utviklingen av velferdsstaten og trepartssamarbeidet i arbeidslivet​​. Moderne velferdsordninger som Venstre har vært med å utvikle, sikrer at de som trenger hjelp får det, samtidig som individets verdighet og muligheter til å klare seg selv ivaretas.

Velferdsstaten og trepartssamarbeidet

Gammel valgplakat for Venstre.

«Velferdsstaten» er utviklet over år og med ulike bidragsytere og aktører. Helt vesentlige bidrag ble gitt i Gunnar Knudsens og Johan Ludwig Mowinckels regjeringer i det som er omtalt som ‘Venstrestaten’ i nasjonen Norges tidlige år. Arbeidslivskonflikter var vanlig på i 1910-, 1920- og 1930-årene. Prinsippet for Venstres regjeringer var samarbeidslinjen eller «den tredje vei» framfor konflikt og revolusjon.

Det var Venstres Paal Berg som sto i spissen for utviklingen av byggesteinene som skulle bli til trepartssamarbeidet i arbeidslivet der samarbeid, ikke klassekamp, var det bærende elementet. Han var blant de første som brukte begrepet velferdsstat offentlig. Berg forfattet utkast til det som skulle bli den første hovedavtalen mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i 1935. Inngått i sluttdagene av regjeringen Mowinckel.

«Enda viktigere var den nye Hovedavtalen mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening som ble underskrevet i mars 1935, bare noen dager før regjeringen Mowinckel kastet kortene. Statsministeren hadde selv spilt en aktiv rolle i arbeidet med en slik hovedavtale, som markerte den endelige overgangen til et langt bedre og mer konstruktivt samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Denne nye, utvidede tariffavtalen regulerte viktige spørsmål som oppsigelsesvern og arbeidsforhold i tillegg til rene lønnsspørsmål. Avtalen er blitt kalt arbeidslivets grunnlov, også fordi den er overordnet forbundsvise tariffavtaler, lokale overenskomster og særavtaler.» [S. 172 i Hovdenakk: «Johan Ludwig Mowinckel, mannen i midten»]

«… Etter bare en måned var hovedavtalen mellom LO og N.A.F. ferdigforhandlet, og 9. mars 1935 ble den underskrevet, kort før Johan Nygaardsvolds regjering tiltrådte. Når det gikk så fort, skyldtes det at mye var drøftet tidligere, og at det gikk an å ta utgangspunkt i Bergs utkast til hovedavtale fra arbeidsfredskomiteen i 1931-32. Mange av de samme temaene som Berg hadde pekt på fire år tidligere, ble da også tatt inn i avtalen, uten at det dermed ble snakket høyt om at ideene faktisk stammet fra Venstres arbeidsfredsarkitekt.»
[s. 347, i Hem: «Megleren Paal Berg»]

Miljøpolitikk og naturvern

Venstre har vært en pioner innen miljøpolitikk i Norge. Partiet var involvert i den første store miljøkampen i Mardøla på 1970-tallet, og har siden jobbet for å verne norske naturressurser. Venstre har også vært en forkjemper for tiltak mot klimaendringer og har presset på for strenge miljøstandarder både nasjonalt og internasjonalt​​.

Norges eldste naturvern- og miljøparti

Venstre er og har lenge vært en pioner og pådriver for å ta kunnskapen om naturmangfold, miljø, oljeressursene og klima inn i norsk lokal, nasjonal og internasjonale politikk. I 1968 utgir Epoke forlag boka «Set pris på miljøet» – resonnementet om miljøavgifter.

Mardøla-aksjonen

I 1970 deltar UVs leder Odd Einar Dørum i den første store fredelige sivile ulydighetsaksjonen for å verne Mardalsfossen. Venstres prinsipprogram i 1972 tar inn natur, miljø og ressursbevissthet.

I Korvald-regjeringen 1972-73 foreslår Venstre forsiktig innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, men taper.

Odd Einar Dørum intervjuet i dokumentarfilmen «Kampen om Mardøla» fra 1972

Første store verneplanen

Venstrefolk er aktive i de store vassdragskampene mellom vekst og vern, bl a i Alta- Kautokeino vassdraget. Venstre får framgang i det første miljøvalget 1979. Partiet lager forslag til samlet plan for vassdrag før den første store verneplanen kommer i 1986. Venstre foreslår et fond for oljeinntekter, men er for tidlig ute. På 70-tallet engasjerte Venstre seg i kampen mot sur nedbør. På 80-tallet samarbeidet Venstre med de liberale i Storbritannia om å stoppe sur nedbør og Partiet var pådrivere mot radioaktiv forurensing i havet både fra Sellafield- og Dounreay-anleggene i UK.

Tenke globalt, handle lokalt

I 1988 samles Venstre og Det liberale folkepartiet bl.a med slagordet «Tenke globalt, handle lokalt». Året etter (1989) lager Venstre et fullstendig forslag for å kutte norske CO2 utslipp innen år 2000 med 50%. I 1989 går Venstre til valg på å bruke markedet for å berge miljøet, forløperen til grønn skatt framfor rød skatt (gønt skatteskifte). Venstre vil i tillegg bruke lovgivning for å verne sårbar natur.

Miljøforkjemper i regjering

I Bondevikregjeringene kjemper Venstre fram tiltak for å sikre kollektivtiltak som miljøpolitikk. Senere i Solberg regjeringene kjemper Venstre fram både vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeleting og viktige tiltak for å kutte CO2 utslipp, bl a kraftig CO2 avgifter. Venstre er sterkt for et tett samarbeid med EU for å drive fram både nasjonale og internasjonale kraftige CO2 kutt og foreslår tiltak både for klimakrisen og naturkrisen

Norsk elbilpolitikk

Venstres kamp for de grønne utslippsfrie elbilene startet allerede på 90-tallet, med tidligere partileder Lars Sponheim og samferdselsminister Toril Skogsholm i spissen.

I 1996 fikk daværende partileder Lars Sponheim Stortinget med på følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen frita elektriske biler for bompengeavgifter.» I 2001, som samferdselsminister, initierte Skogsholm et prøveprosjekt som tillot elbiler i kollektivfeltet for å styrke markedet. Til tross for motstand fra Vegdirektoratet, ble ordningen innført i Oslo og Akershus før sommeren 2003. Dette bidro til å akselerere elbilmarkedet, selv om den store boomen kom først nesten 15 år senere.

Næringspolitikk og skaperkraft

Venstre har alltid vært et næringsparti som fremmer skaperkraft og oppstartsbedrifter. Partiet mener at verdier må skapes før de kan deles, og støtter derfor et regulert marked som fremmer innovasjon og nytenkning. Venstre jobber for gode rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, og for at Norge skal være et land hvor det er enkelt å starte og drive egen virksomhet​​.

Frihet, mangfold og likestilling

Frihet og mangfold har alltid vært sentrale verdier for Venstre. Partiet tror på et samfunn hvor alle har frihet til å være seg selv og ta egne valg, uavhengig av bakgrunn, kjønn, seksualitet eller tro. Venstre jobber for å sikre likestilling og bekjempe diskriminering, og fremmer et inkluderende samfunn der mangfold ses på som en styrke​​. I 1974 ble Eva Kolstad valgt som Venstres leder, og ble dermed Norges første kvinnelige partileder for et etablert politisk parti. Kolstad var også verdens første likestillingsombud, en rolle hun hadde frem til 1988. Hun spilte en viktig rolle i å fremme kvinners rettigheter både nasjonalt og internasjonalt​​.

Norges første kvinnelige partileder og verdens første likestillingsombud

I 1974 knuste Eva Kolstad  et tykt glasstak da hun ble valgt som Venstres leder og dermed ble Norges første kvinnelige leder for et etablert politisk parti. Parallelt var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening og arbeidet for å sikre lovmessig forankring av likestillingsarbeidet og for å forene nasjonalt og internasjonalt arbeid for kvinners rettigheter.

I 1979 ble Eva Kolstad utnevnt til Likestillingsombud, og hun hadde denne stillingen frem  hun  fylte 70 år i 1988. Verdens første likestillingsombud var eit faktum. Likestillingslova ble håndheva fra Venstres Hus der likestillingssekretariatet hadde administrasjonen.

Regjeringsdeltakelse og samarbeid

Etter andre verdenskrig har Venstre vært en del av flere koalisjonsregjeringer. Partiet har bidratt til viktige politiske gjennombrudd, som etableringen av velferdsordninger og miljøtiltak. Venstre har vært en del av Bondevik- og Solberg-regjeringene, hvor de har jobbet for å fremme kollektivtransport og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeleting​​.

Regjeringsdeltagelse

Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering 6 ganger, i koalisjon med andre partier. Den ikke-sosialistiske John Lyng-regjeringen varte bare en måned høsten 1963, men den banet vei for Per Borten-regjeringen som tok sete etter stortingsvalget i 1965. Bortens regjering varte til 1971, når sosialdemokratene igjen tok over.

Strid

Tidlig på 70-tallet ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydelig. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble delt i to partier – Venstre og Det Liberale Folkepartiet. Likevel var Venstre med i dannelsen av Lars Korvald-regjeringen den samme høsten, en regjering som bare varte til valget i 1973.

Moderne tid og framtid

I de senere år har Venstre fortsatt å utvikle sin politikk i tråd med samfunnsutviklingen. Partiet har vært del av flere regjeringer og har hatt betydelig innflytelse på norsk politikk. Venstre fokuserer nå på å møte nye utfordringer som digitalisering, globalisering og miljøutfordringer med liberale løsninger som fremmer både individets frihet og fellesskapets beste​​.

Venstre har en rik historie som Norges eldste parti, preget av en kontinuerlig kamp for frihet, likestilling og miljøvern. Partiet fortsetter å være en viktig aktør i norsk politikk, og jobber for å skape et mer bærekraftig, rettferdig og demokratisk samfunn. Venstre tar Norge framover.

Podkast om Venstres historie

Data og nøkkeltall

Nøkkelår

  • 1909 og 1915 : Innføring av lovene om sykeforsikring
  • 1909: Vedtak om fabrikktilsynsloven
  • 1915: Arbeidstvistloven vedtatt
  • 1916: Opprettelse av Arbeidsretten, en særdomstol som behandler tvister knyttet til tariffavtaler. Ble ledet av Venstremannen Paal Berg fra 1916-1948.
  • 1916 : Etablering av Riksmegleren, et statlig embete som skal megle i tvister mellom partene i arbeidslivet.
  • 1919: Innføring av 8-timers arbeidsdag (prinsippet om normalarbeidsdagen)
  • 1935: Etablering av hovedavtalen mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforeningen.

Stortingsrepresentasjon

1973

Venstre mister 2/3 stemmer

I stortingsvalget i 1973 mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare 2 av de 13 stortingsrepresentantene.

1985

Uten representasjon i Stortinget

I valget i 1985 mistet Venstre også disse to, og var uten representasjon i Stortinget i 8 år.

1993

Lars Sponheim blir valgt inn på Stortinget

I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder i 1996 etter Odd Einar Dørum.

1997

Tilbakekomst for Venstre

Valget i 1997 ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og også var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen..

2001

2 på Stortinget og 3 i regjering

Venstre går tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter. Venstre ble allikevel invitert av Høyre og Krf om å delta i Bondeviks andre regjering.

2005

10 mandater på Stortinget

Ved valget i 2005 gjorde Venstre med 10 mandater sitt beste valg siden 1969, og var med det en av veldig få partier i Europa som har hatt fremgang ved et parlamentsvalg samtidig som de satt i en koalisjonsregjering.

2009

Valgsmell

I 2009 gikk partiet på en smell, men bare to år senere gjorde Venstre sitt beste kommune- og fylkestingsvalg på 40 år med hhv 6,3% og 5,7%.

2013

Borgerlig flertall

Etter 5,3 % ved valget i 2013 ble Venstre en del av det parlamentariske grunnlaget for en borgerlig mindretallsregjering.

2017

Over sperregrensen for andre gang på rad

I 2017 fikk Venstre 4,4 %, og greide dermed for første gang å komme over sperregrensen to stortingsvalg på rad (etter innføringen av sperregrensen).

2021

Over sperregrensen for tredje gang

i 2021 fikk Venstre 4.6% og greide for første gang å komme over sperregrensen for tredje gang. Samtidig var Venstre det eneste regjeringspartiet som hadde en fremgang ved valget.

Venstres statsministre

  • Johan Sverdrup: 1884-89
  • Johannes Steen: 1891-93
  • Johannes Steen: 1898-1902
  • Otto Blehr: 1902-03
  • Christian Michelsen*: 1905-07
  • Jørgen Løvland: 1907-08
  • Gunnar Knudsen: 1908-10
  • Gunnar Knudsen: 1913-20
  • Otto Blehr: 1921-23
  • Johan L. Mowinckel: 1924-26
  • Johan L. Mowinckel: 1928-31
  • Johan L. Mowinckel: 1933-35

* Michelsen var statsminister for et eget «samlingsparti», men var opprinnelig Venstremann.

Partiledere

PeriodePartileder
1884Johan Sverdrup
1884–1889Anton Qvam
1889–1893Johannes Steen
1893–1894Viggo Ullmann
1894–1896Anton Qvam
1896–1898Johannes Steen
1898–1900Viggo Ullmann
1900–1903Lars Holst
1903–1909Carl Christian Berner
1909–1927Gunnar Knudsen
1927–1943Johan Ludwig Mowinckel
1945–1952Jacob S. Worm-Müller
1952–1964Bent Røiseland
1964–1970Gunnar Garbo
1970–1972Helge Seip
1972–1974Helge Rognlien
1974–1976Eva Kolstad
1976–1982Hans Hammond Rossbach
1982–1986Odd Einar Dørum
1986–1990Arne Fjørtoft
1990–1992Håvard Alstadheim
1991-1992Randi Pierre (fung. leder)
1992–1996Odd Einar Dørum
1996–2010Lars Sponheim
2010-2020Trine Skei Grande
2020-Guri Melby

Parlamentariske ledere

PeriodeParlamentarisk leder
1883–1884Johan Sverdrup / Johannes Steen
1884–1889Johannes Steen / Anton Qvam
1889–1893Carl Christian Berner
1893–1894Viggo Ullmann
1895Johannes Steen
1896Sivert Nielsen
1898Johannes Steen
1898–1906Carl Berner
1908Gunnar Knudsen
1912–1914Wollert Konow
1916–1918Johan Ludwig Mowinckel
1921–1923Ivar Tveiten
1923–1924Johan Ludwig Mowinckel
1924–1926John Wolden
1926–1928Johan Ludwig Mowinckel
1928Knut Markhus
1928–1931Gunnulf Eiesland
1931–1933Johan Ludwig Mowinckel
1933–1935Neri Valen
1936–1940Johan Ludwig Mowinckel
1945Neri Valen
1945–1951Jakob Lothe
1951–1954Neri Valen
1954–1970Bent Røiseland
1970–1972Helge Seip
1972–1973Gunnar Garbo
1973–1985Hans Hammond Rossbach
1993–1997Lars Sponheim
1997–2001Gunnar Kvassheim
2001–2005Trine Skei Grande
2005–2009Lars Sponheim
2009–2018Trine Skei Grande
2018–2021Terje Breivik
2021-Guri Melby

Valgoppslutning etter 1945

StortingsvalgårValgresultat i %Mandater
20174,48
20135,29
20093,92
20055,910
20013,92
19974,56
19933,61
19893,20
19853,10
19813,22
19772,42
19732,32
19699,413
196510,218
19617,314
19579,615
195310,015
194912,421
194513,820
20214,68

Unge Venstre

Venstres ungdomsorganisasjon, Unge Venstre, ble stiftet 27. januar 1909, med Anders Kirkhusmo som den første lederen.

Mere informasjon

Arkivvideoer fra NRK