Venstres Historie

Historie og  idégrunnlag

Venstre ble stiftet den 28. januar 1884 og er Norges eldste parti.

Venstre er det liberale partiet i norsk politikk. Vi er en del av en internasjonal idétradisjon som går tilbake til opplysningstidas humanisme og 16- og 1700-tallet med krav om frihet fra tvang og vilkårlig styre. Men formelle friheter alene ga ikke alle virkelig frihet og et verdig liv.Derfor vokste den sosiale liberalismen fram på 1800-tallet med krav om en aktiv stat for å skape sosial rettferdighet og reell frihet for alle.

Når Venstre dannes i 1884 er frihet for den enkelte supplert med ansvar for hverandre som den sosiale liberalismens kjerne. Dette danner grunnlaget for innføringen av folkestyret, utbyggingen av den offentlige skolen og begynnelsen på velferdsstaten.

Fram mot vår tid utvikler liberalismen seg videre. Dens grunnleggende ideer om menneskerettigheter, maktspredning og samfunnsorganisering har fått stort gjennomslag. Fremdeles er det mye som skiller et sosialliberalt parti fra andre: Vi ønsker en stat som aktivt bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet. Samtidig ønsker vi å unngå at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet.

Johan Sverdrup

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i januar 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889.

Under Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett.

Seks statsministre

Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, samtlige før 1935. Etter Sverdrup var Johannes Steen statsminister fra 1891 til 1893, og så fra 1899 til 1902. Otto Blehr var statsminister fra 1902 til 1903 og fra 1921 til 1923. Jørgen Løvland var statsminister fra 1907 til 1908. Gunnar Knudsen var så statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920, og Johan Mowinckel var statsminister fra 1924 til 1926, fra 1928 til 1931, og fra 1933 til 1935.

Regjeringsdeltagelse

Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fire ganger, i koalisjon med andre partier. Den ikke-sosialistiske John Lyng-regjeringen varte bare en måned høsten 1963, men den banet vei for Per Borten-regjeringen som tok sete etter stortingsvalget i 1965. Bortens regjering varte til 1971, når sosialdemokratene igjen tok over.

Strid

Tidlig på syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble delt i to partier – Venstre og Det Liberale Folkepartiet. Likevel var Venstre med i dannelsen av Lars Korvald-regjeringen den samme høsten, en regjering som bare varte til valget i 1973.

Første kvinnelige partileder

Eva Kolstad ble i 1974 valgt som Venstres leder og ble med dette Norges første kvinnelige partileder.

Stortingsrepresentasjon

I stortingsvalget i 1973 mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare 2 av de 13 stortingsrepresentantene.

I valget i 1985 mistet Venstre også disse to, og var uten representasjon i Stortinget i 8 år. I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder i 1996 etter Odd Einar Dørum.

Valget i 1997 ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og også var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen. Fire år senere gikk Venstre tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter. Venstre ble allikevel invitert av Høyre og Krf om å delta i Bondeviks andre regjering.

Ved valget i 2005 gjorde Venstre med 10 mandater sitt beste valg siden 1969, og var med det en av veldig få partier i Europa som har hatt fremgang ved et parlamentsvalg samtidig som de satt i en koalisjonsregjering.

I 2009 gikk partiet på en smell, men bare to år senere gjorde Venstre sitt beste kommune- og fylkestingsvalg på 40 år med hhv 6,3% og 5,7%.

Etter 5,3 % ved valget i 2013 ble Venstre en del av det parlamentariske grunnlaget for en borgerlig mindretallsregjering.

Unge Venstre

Venstres ungdomsorganisasjon, Unge Venstre, ble stiftet 27. januar 1909, med Anders Kirkhusmo som den første lederen. Nåværende leder er Tord Hustveit.

Partiledere

Johan Sverdrup: 1884
Ole Anton Qvam: 1884-89
Johannes Steen: 1889-93
Viggo Ullmann: 1893-94
Ole Anton Qvam: 1894-96
Viggo Ullmann: 1898-1900
Lars Holst: 1900-03
Carl Berner: 1903-09
Gunnar Knudsen: 1909-27
Johan L. Mowinckel: 1927-40
Jacob S. Worm-Müller: 1945-52
Bent Røiseland: 1952-64
Gunnar Garbo: 1964-70
Helge Seip: 1970-72
Helge Rognlien: 1972-74
Eva Kolstad: 1974-76
Hans Hammond Rossbach: 1976-82
Odd Einar Dørum: 1982-86
Arne Fjørtoft: 1986-90
Håvard Alstadheim: 1990-92
Odd Einar Dørum: 1992-96
Lars Sponheim: 1996-2010
Trine Skei Grande: 2010 –

Venstres statsministre

Johan Sverdrup: 1884-89
Johannes Steen: 1891-93
Johannes Steen: 1898-1902
Otto Blehr: 1902-03
Christian Michelsen*: 1905-07
Jørgen Løvland: 1907-08
Gunnar Knudsen: 1908-10
Gunnar Knudsen: 1913-20
Otto Blehr: 1921-23
Johan L. Mowinckel: 1924-26
Johan L. Mowinckel: 1928-31
Johan L. Mowinckel: 1933-35

* Michelsen var statsminister for et eget «samlingsparti», men var opprinnelig Venstremann.

Valgoppslutning etter 1965

År; Andel; Mandater
1965; 10,3 %; 18
1969; 9,4 %; 13
1973; 3,5 %; 2
1977; 3,2 %; 2
1981; 3,9 %; 2
1985; 3,1 %; 0
1989; 3,2 %; 0
1993; 3,6 %; 1
1997; 4,5 %; 6
2001; 3,9 %; 2
2005; 5,9 %; 10
2009; 3,9 %; 2
2013; 5,3 %; 9