Kommentar: «Omsorg 2025» enstemmig vedtatt

Strategidokumentet «Omsorg 2025» ble enstemmig vedtatt i Stavanger bystyre sist mandag. Bystyret skrev historie i dette møtet, skriver Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren. Thorbjørnsen er også leder i kommunalstyret for levekår i Stavanger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Omsorg, senior, helse

Foto: Microsoft

Ni ulike politiske partier ble enig om antall sykehjemsplasser og behovet for stillinger i de hjemmebaserte tjenestene. Det er nesten så vi kan avlyse kampen for en god omsorg for de eldre i kommende lokale valgkamper. Gjennomføres «Omsorg 2025» er det lite å krangle om politisk!

«Omsorg 2025» viser at vi gjennom perioden vil bli stadig flere eldre i Stavanger. Vi har behov for over 200 nye sykehjemsplasser og 165 nye stillinger i åpen omsorg. Vi ser langt fram. Vi ser mot 2025. Denne planen skal rulleres. Neste gang planen behandles i bystyret heter den «Omsorg 2030». Økningen av eldre er fortsatt sterkt stigende i denne perioden. I 2030 er de store kullene som er født på 1940- og 50-tallet som er henholdsvis i 90-årene eller 80-årene.

Det skal rehabiliteres og det skal bygges nye sykehjem fram til 2025. I 2013 skal det siste tosengsrommet være en saga blott. Investeringskostnadene til omsorgsboliger, bofellesskap, sykehjem m.m. kan fort overstige 2 milliarder 2008-kroner! Institusjonene og åpen omsorg skal bemannes. Vi vet mye om alderssammensetningen til stavangerbefolkningen i 2030, men vi vet lite om skatteinntektene. Men det må være hevet over enhver tvil at vi må beholde skatteinntektene etter dagens inntektsordning. Morgendagens inntekstording, som den rødgrønne regjeringen har vedtatt, er ikke i nærheten av å ta inn over seg nettopp de enorme omsorgsoppgaver som vi allerede har i dag og som bare vil vokse i årene framover.

Men det er ikke økonomien som er den viktigste utfordringen. Primærutfordringen er knyttet til rekrutteringen. Det blir flere eldre som har behov for omsorgstjenester og det blir færre yrkesaktive som går inn i omsorgsyrkene. Det er til de grader en gedigen ubalanse som vi allerede i dag ser antydningen av. Utfordringene må møtes med et sett av virkemidler: økt status og økt lønn til omsorgsyrkene, økt arbeidsinnvandring og nytenkning.

Vi trenger sårt mange flere som velger omsorgsyrkene. Bergninger viser at tre av ti som går ut av videregående skole må inn i omsorgssektoren enten direkte eller via høyskoleutdanning. Det handler om rekruttering, om å «ta vare på dagens ansatte og gi dem kompetanseheving». Bystyret forsterket også vedtaket på dette helt sentrale området.

Men det viktigste spørsmålet er: Trenger vi, og må vi ha alle sykehjemsplassene som ligger i planen? Vi legger oss på en dekningsgrad på 25 prosent for eldre over 80 år. Fylkesmannen hevder i et høringsnotat at statlige myndigheter anbefaler at dekningsgraden skal være 27 prosent. Da er vi i 90 plasser manko allerede. Men dette er i beste fall en generell anbefaling, og ikke et krav. «Omsorg 2025» er trygt forankret på nasjonale mål og strategier og er bl.a. tuftet på St. melding 25, «Omsorgsmeldingen og demensplanen 2015».

Men diskusjonen om dekningsgrad viser i all tydelighet at planen må være dynamisk. Demografiske forhold, andre samfunnsmessige aspekter, endringer i folkehelsen og dermed endringer i behov må følges nøye, og planen må faglig korrigeres og eventuelt endres.

I det internasjonale språket snakkes det om å bli eldre på en aktiv måte. Det er store forskjeller i et folkehelseperspektiv på dagens 55-åring og han som var 55 for 40 år siden. Endringer i kosthold, mer fritid, lavere gjennomsnittlig pensjonsalder, mer aktivitet og bedre behandlingsmetoder kan tilsi at framtidens behov for sykehjemssenger kan bli mindre. Men samtidig går gjennomsnittlig levealder opp og det kan tilsi behov for ytterligere plasser. Men det er ikke tatt for gitt at dekningsgraden om 30 år er 25 prosent. Blir den 23 prosent utgjør det også stor forskjell på behovet for nye sykehjemssenger. De aller fleste eldre syke vil bo hjemme så lenge som overhodet mulig. Det er et stort potensial i godt folkehelsearbeid og forebyggende tiltak. Dette feltet vil få økt oppmerksomhet i årene framover. Bystyret vedtok nettopp økt satsning på det forebyggende arbeid.

Men flere eldre og flere som bor hjemme betyr også fokus på hjemmetjenestene. Dersom vi ikke tar hensyn til standardøkning, men utelukkende i forhold til dagens standard og antall eldre er det bare i denne tjenesten behov for 135 nye stillinger i hjemmetjenestene. Det er også viktig å få med seg det som står i planen vedr. hjemmetjenestene. I dag er 1/3 av dem som bruker hjemmetjenesten under 67 år samtidig som nesten 2/3 av ressursene går til denne gruppen. På nasjonalt plan har vi fått dobbelt så mange brukere i dag under 67 år enn vi hadde for ti år siden. Det understreker at hjemmetjenestene er en svært sammensatt og kompetansekrevende tjeneste, med brukere i alle aldersgrupper. Med økt innsats i det forebyggende arbeid, nye målgrupper, økt standardheving ikke minst i hjemmehjelpen og økt volumøkning i dagsentertilbudene øker kostnadene radikalt i forhold til planenes intensjoner.

Det er allerede i dag et forventningsgap mellom de omsorgstjenester befolkningen forventer og hva som er faktisk mulig å tilby av tjenestetilbud både ut fra økonomiske og personellmessige ressurser. Alt tyder på at forventingsgapet øker ytterligere. Det er kun gjennom firkantansvaret mellom familie, frivillighet, private tilbud og offentlige tjenester at vi kan få et optimalt tilbud for syke unge og eldre som har behov for omsorgstjenester.

Rådmannen og hennes stab legger fram en grundig plan. Det er ikke langt unna at politikerne kunne vedtatt den slik den forelå. Det har vært en god prosess. Alle kommunalavdelinger har vært representert i arbeidet og dialogmøter med ansatte, Eldreråd, Funksjonshememdes råd, politikere m.fl. Det har vært en forbilledlig prosess som det står stor respekt av. Men jeg vil også gi honnør til alle som har deltatt aktivt i beslutningsprosessene. Det har vært et tverrpolitisk grundig arbeid og planen er blitt styrket gjennom en rekke endringsforslag og en rekke tilleggspunkter.

NSF og Fagforbundet kommenterte i sine høringsuttalelser at planen må bli et styringsverktøy for all videre satsning innenfor omsorgsarbeidet. Planen må følges opp gjennom videre arbeid i arbeidsgrupper, prosjekter og budsjetter. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, les mer her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**