Kommentar: Varsel om et mulig kutt

Stavanger opplever et nytt angrep fra regjeringen, denne gangen et trippelangrep, skriver Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren: Selskapsskatten forsvinner, vi beholder mindre av både ordinære og ekstraordinære skatteinntekter og vi får ikke et eget storbytillegg som hovedstaden gjør.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Per Thorbjørnsen

Foto: Frode Kleppe

Når rådmannen legger fram Stavangerbudsjettet 24. oktober vil det med stor sannsynlighet bli foreslått nedskjæringer både i skolen og i omsorgssektoren. Det kan dreie seg om et sted mellom 40 — 200 millioner, sies det i en sak til formannskapsmøtet på torsdag. Men det var alt annet enn kutt i kommunesektoren de rødgrønne partiene i regjering gikk til valg på!

Et løftebrudd? Det vil handle om øynene som ser. Sett fra en mellomstor norsk kommune med 5000 innbyggere vil ordførerne, særlig hvis de er fra Senterpartiet, hevde at regjeringen har innfridd. Sett fra Stavanger har den ikke innfridd. Hvordan det ser ut fra Oslo kommune er ikke godt å si. Der i gården har de fått 300 millioner i et eget hovedstadstillegg.

Stavanger unner Oslo enhver krone. Men statens finansiering av disse kronene er urimelig. Stavanger kommune blir fratatt 20 millioner fra det såkalte innbyggertilskuddet. Det er landets kommuner som finansierer hovedstadtilskuddet, og ikke regjeringen. Det er underlig også fordi de rødgrønne elsker eiendomsskatten. Oslo har ikke eiendomsskatt, mens Stavanger innkrever 120 millioner. Satt på spissen betyr det at Stavanger betaler 20 millioner av sin eiendomskatt til Oslo som ikke har denne ekstraskatten!

Vi må altså forvente inntektsreduksjoner i Stavangerbudsjettet for 2009. Å finne nye inntektskilder vil bli svært vanskelig. Rådmannen har tidligere forsøkt seg med økning av nettopp eiendomsskatten. Eiendomskatten er omstridt, fordi den rammer så vilkårlig. Å ekstrabeskatte mennesker for å bo i sitt eget hjem liker svært få av de ikke-sosialistiske politikerne i Stavanger. Jeg tror heller ikke rådmannen vil foreslå en økning av denne ekstraskatten ved denne budsjettbehandlingen.

Stavangers utfordringer handler både om investeringer og drift. Investeringene står i kø innen barnehager, rehabilitering av skoler, tidenes idrettssatsning, bygging av flere bofellesskap, rehabilitering og bygging av flere sykehjem, vedlikehold av kommunale veier og opparbeidelse av lekeplasser m.m. Skal vi makte dette må det meste finansieres med egenkapital og minst mulig med lån. Vi har nesten 100 millioner på bok og vil få et driftsoverskudd også i 2008 som samlet gir oss en bra egenkapital. Men fortsatt mangler penger. Det er slik at staten sterkt anbefaler at vi har et driftsresultat på 3 prosent , altså et overskudd som skal gå til kommende års investeringer. En by som kun drifter og ikke investerer blir ganske raskt en trist by å bo i. En kommunes suksess handler om å finne balansen mellom drift og investering! Investeringene må finansieres i balansen mellom lån og egenkapital. Rådmannen skriver i saken til formannskapet at skal vi makte å opprettholde ballansen, må driftsresultatet økes til nærmere 5 prosent. Her ligger politikernes store utfordring i månedene framover til endelig behandling i bystyret 8. desember. Den økte renten de siste tre årene gjør ikke situasjonen lettere.

Fremskrittspartiet i byen har allerede gitt sin forklaring på det økonomiske uføret: Bygging av det nye konserthuset. Ja. Enkelt skal det være. La meg si det slik: Hvis ikke Fremskrittspartiet begriper at det er regjeringens kommuneøkonomipolitikk som er årsaken til kommunens budsjettutfordringer, bommer de både reelt og strategisk. Men de om det.

Så til sakens store utfordring. Akkurat nå arbeider rådmannen med å fordele innsparinger på de fleste tjenesteområder innen oppvekst- og levekårsektoren. Rådmannen skriver «¿innsparinger kan bli foreslått både i forhold til fritidsaktiviteter for barn og unge, tilskudd til frivillige lag og flere ikke lovpålagte tjenester innenfor levekårsområde». Det betyr at det fra rådmannens side blir gjort et skille mellom lovpålagte tjenester og ikke lovpålagte tjenester. Det meste av arbeidet som de frivillige utfører enten det er Pårørendesenteret, Kirkens Bymisjon, Krisesenteret, Skipper Worse osv. er ikke lovpålagte oppgaver. Innen den kommunale driften er for eksempel det viktige rustilbudet K46 og det nyskapende bistands- og støttesenteret for mennesker som opplever vold i nære relasjoner strengt tatt ikke lovpålagt oppgaver. Tilskuddene til det frivillige barne- og ungdomsarbeidet er ikke lovpålagt. Kulturtiltak er i det store og hele ikke lovpålagt. Dette er eksempler. Jeg sier ikke at områdene skal kuttes, men rådmannens saksdokument er åpenbart et varsel om mulige kutt på disse områdene eller andre. For det er ingen grunn til å skjule rådmannens vurderinger. Rådmannen skriver for eksempel: «Reduksjon av bevilgning til skolene kan gi redusert lærertetthet og kan sammen med innsparing i PPT gi mindre ressurser til oppfølging av elever med spesielle behov og utfordringer».

Kuttene kan bli 40 millioner eller under, de kan bli nærmere 200 og etter all sannsynlighet vil de ligge et sted midt i mellom. Det vil gi store utfordringer for alle partier i Stavangerpolitikken. Når rådmannens forslag forligger vil all oppmerksomhet dreie seg om en oversikt som heter «aktivitetsreduksjoner» eller noe i den dur. Fremskrittpartiet løser det trolig nok med å si nei til kulturtiltakene, som grunner i en destruktiv fantasi om at alle økonomiske bekymringer da er løst. Sosialistisk Venstreparti vil si at vi kan budsjettere med økte skatteinntekter. Dette er å løse budsjettutfordringene med i høyeste grad usikre midler, det blir som om man planla privatøkonomien med håp om å vinne toppgevinst i Lotto.

Vi andre må ta regjeringens destruktive økonomiske politikk overfor Stavanger kommune inn over oss, og ta utfordringen med å skape balanse mellom drift og investeringer, mellom inntekter og lån. Venstre vil arbeide for å skjerme vesentlig tjenestetilbud til innbyggerne i tråd med vårt program. Kreativitet om hvordan skal ytterligere effektivisere og moderniseringen av offentlig sektor vil igjen bli sentrale spørsmål og utfordringer. Det er Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Pensjonistpartiet og Arbeiderpartiet som har forpliktet seg til et samarbeid om 2009 budsjettet. Det skal bli en stor utfordring å komme i mål! Det blir en spennende politisk høst. Den mest spennende budsjetthøsten på år og dag. Kvaliteten og volumet i kommunens tjenester står på spill.

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**