Nå skal det nesten 55 mål store området reguleres. Gjeldende kommuneplan viser at i overkant av 7 mål er avsatt til friområde. Den nye reguleringsplanen som nå er ute til høring, viser at friområdet økes med ytterligere 19 mål. Området er fantastisk og inngår i det øvrige friområdet langs fjorden. Det har liten mening å sette ulike friområder opp mot hverandre. Friområdene har ulike kvaliteter enten det er ved Store Stokkavann, Hafrsfjord, Tastarustå, Sørmarka, Lundsneset eller andre områder. Men du skal lete godt i de norske storbyene for å finne et så vakkert sentrumsnært friområde som nettopp området i tilknytning Emmaus. Området er unikt.
Vi kan ikke overvurdere den folkehelseeffekt grønne områder har for bybefolkningen. En nedbygging av grøntområder og kystlinjer og erstatning med glass, betong, asfalt og redusert utsikt er alt annet en helsefremmende. Derfor er det avgjørende at Stavanger kommune har kjøpt opp dette området og legger til rette for økt regulering av friområdet.
Stavanger kommune har en overordnet målsetting i dette arbeidet: I forbindelse med fortetting og omdisponering av arealene i bydelene Storhaug, Eiganes Våland og Hillevåg skal det legges reguleringsmessig til rette for å øke total andel friområder eller øke bruksverdien av friområdene. Denne målsettingen realiseres nå for Storhaugområdet.
Det øvrige området er foreslått regulert til utvidelse av dagens Rosendal Sykehjem i tråd med forutsetningene i strategidokumentet Omsorg 2025 og bygging av en ny barnehage i forbindelse med barnehagesatsingen. I tillegg er det foreslått to boligfelt, ett like nord for nytt sykehjem og ett øst for barnehagen. I dag er området nord for sykehjemmet en stor plen, mens området øst for barnehagen består stort sett av ulike hus og parkeringsplasser i dag.
Venstre er ikke bekvem med at området mellom framtidig sykehjem og ny barnehage skal utbygges til ordinære boliger. En treetasjes blokk hører ikke hjemme her. Bebyggelsen vil på en negativ måte tette igjen området og det høres ikke nevneverdig framtidsrettet ut å plante en boligblokk mellom to offentlige bygninger på et forholdsvis begrenset området. Men det viktigste argumentet er knyttet til at et såpass høyt bygg vil hindre innsynet i det vakre området når en kommer gående inn i området fra nord. Venstre har tatt til ordet for at dette området ikke må reguleres med ordinære boliger. Det er først og fremst ønskelig at området forblir grønt. Men er regulering til framtidig mindre offentlig utbygging er også et godt alternativ. Byggelinjene kan plasseres slik at dagens grøntdrag opprettholdes.
Men området har en interessekonflikt i forhold til utvikling/bevaring. Området har en lang historie og er knyttet til Bethania Waisenhus som ble grunnlagt av den kjente presten, pressemannen, venstrepolitikeren og kulturpersonligheten Lars Oftedal og åpnet i 1877. Fra Hillevåg Historielag er følgende sakset:
«I 1927 flyttet hele institusjonen til Emmaus. Da ble barnehjemmet fordelt på åtte vanlige bolighus med tolv barn i hvert hjem. Hvert hjem hadde sitt særpreg, og tanken var å bryte med det gamle anstaltpreget som barnehjem hadde tidligere. I Emmaus var det også vanlig gårdsdrift, og barna kunne arbeide med jorden og med dyrene. I tillegg ble skredder, snekker og skomakerverkstedet flyttet fra Bergeland til Emmaus».
Barnehjemmet ble nedlagt i 1986 og det ble drevet et senter for narkomane fram til 1994. I dag driver Emmausstiftelsen bl.a. med utleie av de mange boligene.
I sakspapirene framgår det at forsamlingshuset (Lille Betania) er foreslått bevart inkl. vegetasjon og steingjerdet i området. Byantikvaren tar til ordet for at en del av barnehjemboligene må inngå i planen evt. med ny bruk, og bli regulert til spesialområde-bevaring. Venstre deler dette synet og vil forslå at tre-fire av husene bevares. Hvilke hus som er mest aktuelt og kriteriene for vern må avklares før reguleringsplanens andregangsbehandling.
Betaniastiftelsen har utført et viktig diakonalt og sosialt barnevernsarbeid. Mange barn har fått god omsorg og hjelp gjennom årene. I løpet av de siste årene viser det seg at historien til bygningene ikke bare er stolt og prisverdig. Tvert imot. Det er avslørt omfattende omsorgssvikt og alvorlig overgrepsproblematikk begått av noen få voksenpersoner i bestemte perioder. Det er etablert en egen erstatningsordning for dem som ble utsatt for overgrepene. Bystyret v/ ordføreren har beklaget hendelsene på det sterkeste.
Vi bør bevare noen av bygningene slik byantikvaren forslår. Det kan ikke herske tvil om at de opprinnelige barnehjemsbygningene har kulturhistorisk verdi både som en arv fra Lars Oftedals virksomhet i byen og som et eksempel på et «moderne» barnehjem på 1920-tallet.
Området er utrolig vakkert og det favner i seg mulighet for bevaring av historiske hus, bygging av nye offentlige bygg og et område for boliger. Men først og fremst et friområde for rekreasjon. Store deler av Storhaugs befolkning benytter området i dag. Det er viktig at det størst mulig grad av de grønne arealene som oppleves som friområde i dag blir bevart. Planforslaget som er lagt fram ivaretar denne intensjonen i stor grad. Venstre mener at planforslaget kan ytterligere forbedres.
Det var riktig av Stavanger kommune å kjøpe området og det er viktig at vi regulerer store deler av området til friområde. Det er maktpåliggende at vi ikke bygger ned grøntarealene i Stavanger. Å unngå det er et av Venstres viktigste politiske ærend.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>