Regjeringen hadde tidligere i år ute på høring et forslag om å endre helseregisterloven og helsepersonelloven, slik at opplysninger kan digitaliseres og deles på tvers av virksomheter i helsesektoren. Bakgrunnen for forslaget er at informasjonen om den enkelte pasient skal kunne deles mellom og benyttes av alle som behandler denne pasienten. Dette vil kunne være med på å bedre behandlingen. Forslaget er nå til behandling i helse- og omsorgsdepartementet.
I utgangspunktet høres dette veldig nyttig og effektivt ut. Men er det nødvendig? Er det nødvendig at alle opplysninger som kommer fram i samtale med lege blir gjort tilgjengelig for tusenvis av ansatte i Helse-Norge? Er det nødvendig at naboen din som er lege kan få informasjon om at fastlegen din henviste deg til psykolog etter et dødsfall i nær familie eller om aborten du tok på sykehuset i Tromsø da du studerte der? Er det nødvendig for alle å vite alt? Vil ikke dette i sin ytterste konsekvens kunne svekke tilliten til helsevesenet og med det kunne gjøre behandlingen dårligere?
Selvfølgelig har leger og annet helsepersonell taushetsplikt. Legers taushetsplikt har som prinsipp visstnok eksistert i flere tusen år og er i dag regulert i helsepersonelloven. Men man vet av erfaring at til flere som har tilgang på ulike opplysninger til større er faren for at disse kan komme uvedkommende i hende. Fra andre opplysningssensitive bransjer ser man at personer som arbeider i bransjen sjekker opplysninger til venner og familie. Og selv om informasjonen ikke skulle komme ut er det unødvendig og uakseptabelt at folk av ren nysgjerrighet skal kunne gå inn å lese en persons fullstendige medisinske historie. Etter Venstres mening er det ikke tilstrekkelig betryggende at de ulike oppslagene loggføres slik at man i ettertid kan finne ut hvem som har vært inne i den enkelte journal.
Datatilsynet har utført kontroller som viser at helsepersonell i dag har alt for vid adgang til å tilegne seg opplysninger gjennom elektriske pasientjournaler. Når det gjelder forslaget om å tillate deling av opplysninger på tvers av virksomheter uttaler Datatilsynet følgende i sin høringsuttalelse: «Datatilsynet vil derfor advare mot departementets lovforslag, som i realiteten innebærer at også virksomhetsgrensene viskes ut. Man står derved i fare for en fri flyt av pasientopplysninger, ikke bare blant ansatte i den enkelte virksomhet, men blant ansatte i hele sektoren som sådan.»
Det er grunnleggende for å sikre et godt helsevesen at den enkelte kan dele informasjon med legen sin i visshet om at dette ikke kommer ut. Dersom et helseregister opprettes eller en elektronisk journal er tilgjengelig for alle, uten at den enkelte pasient har myndighet til å bestemme hvilke opplysninger som skal legges ut vil den enkeltes rett til å verne om private opplysninger svekkes. Dersom en pasient ikke lenger har tillit til at helsevesenet behandler opplysningene konfidensielt vil dette kunne gå ut over behandlingen til den enkelte pasient og det vil svekke hele helsevesenet.
Venstre er ikke negative til at pasientjournaler blir ført elektronisk eller at informasjon deles med andre som i behandlingen har behov for disse opplysningene. For noen vil en slik effektiv utveksling av helseopplysninger være av stor betydning. Dette vil gjelde for eksempelvis kronisk syke og allergikere. Men behovet for deling av informasjon kan ikke gå på bekostning av personvernet. Denne innsynsmuligheten vil være viktig for noen få av oss, men den vil være unødvendig for de alle fleste. For Venstre er det uansett en forutsetning at pasientene samtykker til at informasjonen deles og at det bare er nødvendige opplysninger som blir gjenstand for denne informasjonsflyten. Dette kan gjøres ved at den enkelte gjennom en samtale med fastlegen sin går gjennom informasjonen som foreligger og vurderer hva som er aktuelt å dele med øvrige virksomheter. Opplysninger om kjønnssykdommer vil eksempelvis ikke være relevante ved en kneoperasjon.
Venstre mener borgernes rett til personvern er grunnleggende i en liberal stat. Personvernet til den enkelte er i dag under press fra alle kanter. Fra EU kommer datalagringsdirektivet. Kort fortalt handler direktivet om at all telekommunikasjonsdata skal lagres i 6 md. Det går ut på at man skal lagre informasjon om hvem som har hatt kontakt med hvem gjennom mobiltelefon, fasttelefon, internett og e-post. Regjeringen vurderer nå om de skal implementere dette direktivet i norsk lovgivning. I Sverige har de vedtatt FRA-loven. En lov som går enda lenger enn det datalagringsdirektivet gjør. Og denne loven påvirker også nordmenn. Summen av alle de ulike angrepene på personvernet resulterer i at mennesket mister kontrollen på hva andre vet om deg. Det er prinsipielt alvorlig. Det er du selv som skal ha eierskapet til dine egne personlige opplysninger.
Vi begynner å bli vant til at ulike opplysninger samles inn og lagres av ulike årsaker. Men er det ikke grunn til å stoppe opp når regjeringen ønsker å lagre helseopplysningene våre i et register og gjøre dem tilgjengelige for tusenvis av ansatte i helsesektoren? Ønsker vi virkelig et samfunn der ingen opplysninger kan være private? I Stavanger fikk Venstre gjennom et forslag om at pasienten måtte samtykke til at opplysninger deles da høringsuttalelsen ble behandlet i formannskapet. Venstre forventer at når regjeringen legger dette forslaget fram for Stortinget så har de tenkt gjennom hvilket behov som virkelig eksisterer og at de har tatt inn over seg at det er pasienten selv som bør kunne avgjøre om opplysninger skal deles, og i så fall hvilke opplysninger dette skal gjelde.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>