Kommentar: Stavanger og statsbudsjettet 2011

Norge er et av verdens beste land å bo i. Likevel har vi ikke verdens beste barnevern. Det er til å undre seg over. Venstre har arbeidet lenge for klarere ansvar og mer ressurser. Statsbudsjettet 2011 øremerker 240 millioner til det kommunale barnevernet i landets 430 kommuner. Det er et lyspunkt, men ellers er det langt mellom lyspunktene i neste års statsbudsjett, skriver Venstres gruppeleder Per A. Thorbjørnsen i denne kommentaren.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Per Thorbjørnsen

Foto: Frode Kleppe

Det blir ganske spesielt når kommunalminister Liv Signe Navarsete uttaler at «me legg til rette for at kommunane kan byggje ut velferdstjenester i takt med befolkningsutviklingen». Realitetene før statsbudsjettet ble lagt fram var at rådmannen meddelte at Stavangers budsjett måtte reduseres med maksimalt 250 millioner kroner. Hva som blir den endelige summen vet vi ikke før fredag 22. oktober. Men Stavanger kommune får ikke drahjelp fra statsbudsjettet, snarere tvert om. Kommunalministerens ord står til stryk når hun hevder at vi kan bygge ut velferdstjenester når realitetene er at vi må bygge de ned. Hovedforklaringen er ganske enkelt at vi får beholde betydelig mindre av våre egne skatteinntekter. Det er en bevisst handling fra Regjeringen. «I takt med befolkningsutviklingen» sier kommunalministeren. Storbyområdet vårt vokser. Likevel reduserer regjeringen inntektsmulighetene!

Historien
Historien om den rødgrønne regjeringen er spesiell. Først fant Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sammen i 2001—2005-perioden da Bondevik II regjerte. Statsøkonomien i denne perioden hadde ikke rom for stor ekspansjon i de kommunale budsjettene, men det bedret seg kraftig mot slutten av perioden på grunn av lav rente og ansvarlig økonomisk styring. Dette resultertete i den mest økonomisk ekspansive perioden i norsk historie: lav arbeidsledighet, store merinntekter på skatt, økte avgifter, høy dollarkurs, enorme oljeinntekter etc.

Budsjett

Foto: A. Wahl

Det var som flommen av penger i statspengebingen ingen ende ville ta. De nye rødgrønne statsrådene kunne, den ene etter den andre, uttale gang på gang: Aldri har noen regjering bevilget så mye penger til: kommuner, veier, jernbane, rassikring… Og rett skal være rett — Stavanger kommune fikk beholde skatteinntekter og vi gikk med overskudd i 2005 og årene senere. Men nå er situasjonen betydelig mer usikker. Nå må kommuner kutte i tjenestetilbudet. Jeg er ikke i tvil om at de rødgrønne vant valget på alle de fine ordene om å bedre kommuneøkonomien — at det skulle skinne av eldreomsorgen.

«Rettferdig» inntektssystem
Det var ingen politisk kunst å bedre kommuneøkonomien da den økonomiske vårflommen fylte magasinene til randen. Nå når Stavanger kommune sliter, klarer regjeringen å endre spillereglene: Et nytt inntektssystem i kombinasjon med at vi beholder mindre av skatteinntektene gir betydelig mindre inntekter. Statlige reformer de siste årene går fra øremerkede tilskudd til en del av den ordinære rammeoverføringen. Det ender garantert med merutgifter for kommunen. Politiske partier som skylder på at kommunen sliter på grunn av det nye konserthuset tar feil. Grunnleggende feil.
Det er endringene i de statlige føringene som skaper kaoset. Dersom de økonomiske forutsetningene var blitt opprettholdt ville situasjonen sett betydelig lysere ut. Det skal ikke mer til. De rødgrønne sender nå enda mer penger fra Stavanger til andre kommuner. Mens vi kan risikere å redusere stillinger innen helse- og sosialtjenesten; kan andre kommuner bygge opp et forbedret tilbud. Mens vi kan risikere å miste lærerstillinger, kan andre kommuner ansette nye lærere. Ikke ut fra dagens tjenestebehov eller nødvendig skoletilbud, med andre ord ikke ut fra en behovsvurdering — nei kun fordi regjeringen snakker om et mer rettferdig» inntektssystem.

Eldresatsingsatsing – bare ord
Apropos behov. Venstre har ved flere anledninger over lang tid, også på kommentarplass her i avisen, rettet en bitende kritikk mot den såkalte dekningsgradsbestemmelsen for bofellesskap med heldøgns bemanning og sykehjem. Antall plasser ble utregnet ut fra statistikk og ikke behov. Det resulterte blant annet at så sent som i januar i år at Fylkesmannen sa nei til statlige investeringstilskudd til nye Lervig Sykehjem.

Omsorg, senior, helse

Foto: Microsoft

Statsbudsjettet fjernet disse forunderlige bestemmelsene med et pennestrøk. Det kunne hjulpet, men respekten daler når det kommer til satsingen på nye sykehjemsplasser. Det er nesten frekkhetens nådegave når regjeringen satser på at det skal bygges 2000 nye sykehjemsplasser for 222 millioner kroner. Hver plass koster kommunene cirka 3 millioner pr. plass. Det gir en totalinvestering på seks milliarder. I tillegg kommer store driftsutgifter. Det er ikke bare jeg som den siste uken har sagt at det knapt blir igangsatt nye sykehjemsplasser neste år. Regjeringen lover nye plasser, uten å ville betale. Som så mye annet med denne regjeringen, blir dette bare ord.

De lokale konsekvensene
Da rådmannen la fram budsjettet i fjor var situasjonen betydelig bedre, men likevel ble barnehagetilbud, skoletilbud og eldreomsorgen offer for reduksjoner. Rådmannen fjernet trygghetsavdeling og korttidsplasser. Budsjettpartiene reddet trygghetsavdelingen og et stort antall korttidsplasser. Den gang var det sterke reaksjoner fra både Utdanningsforbundet og Eldrerådet. Reaksjoner som blir som en flau bris å regne i forhold til den stormen som nå sannsynligvis kommer. Hvis jeg skal tillate meg å komme med en anbefaling til de ulike råd og organisasjoner så må det bli å oppfordre til prioritering. Fjerner rådmannen 200 millioner er det ingen folkevalgt i Stavanger som kan på en troverdig og realistisk måte hoste opp et tilsvarende beløp. Ikke bare Utdanningsforbundet og Eldrerådet vil ha behov for å forklare oss folkevalgte konsekvensene av rådmannens budsjett. De øvrige fagforeningene, de øvrige rådene og ulike frivillige organisasjoner gjør lurt å være i beredskap. Kuttes det i de ordinære virksomhetene, tror jeg ikke rådmannen skåner de frivillige organisasjonene.

Stress, varsler, arbeidsmiljø

Foto: Jonny Olsson, Arbeidstilsynet

Barnevernet i kommunen får mer penger gjennom statsbudsjettet. Men vi må fordundre meg søke Fylkesmannen om pengene. Vi må sende søknad. Regjeringen legger opp til at pengene kan brukes både til stillinger og andre tiltak. Men vi kan gjør det enkelt med å søke om ti stillinger og fem millioner til ulike tiltak her og nå. Men da tar Stavanger over halvparten av midlene regjeringen har avsatt til rogalandskommunene. Dermed går nok ikke vår søknad igjennom. Dessuten, vi og andre kommuner trenger mer midler. Det er en stund til vi får verdens beste barnevern.

Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**