Venstre vil gjøre Norge til et foregangsland for sirkulær økonomi – der ressurser utnyttes bedre, avfall blir til nye verdier, og vi bygger en økonomi som varer.
Dagens økonomiske modell er bygd for forbruk – ikke for bærekraft. Vi utvinner, bruker og kaster ressurser i et tempo som er uforenlig med planetens tålegrenser.
Hver nordmann etterlater seg over 400 kilo avfall i året, og både naturen og klimaet lider av vår materialbruk og produksjon. I tillegg er Norge sårbart for globale forstyrrelser i leverandørkjeder.
For å redusere presset på miljøet og styrke økonomisk motstandskraft, må vi gjøre mer av mindre: bruke, reparere og gjenvinne i stedet for å erstatte.
Problemer vi må løse
Venstres løsninger
Venstre vil endre måten vi tenker økonomi på – fra bruk og kast til sirkulær verdiskaping. Det handler om mer enn miljø: Det handler om smartere produksjon, grønnere jobber og mer robuste lokalsamfunn.
Derfor vil vi bruke hele det politiske verktøyet – fra skatter og avgifter til innovasjonsstøtte og regelverk – for å gjøre det lønnsomt å ta vare på ressursene og utvikle en økonomi der ingenting går til spille.
Vi kan ikke lenger bygge samfunnet vårt på tanken om at alt er ubegrenset. Venstre vil skape en økonomi i balanse med naturen – der verdiene varer lenger, avfall blir til ressurser, og vi skaper arbeidsplasser i møte mellom miljø og innovasjon. En sirkulær økonomi er ikke bare mulig – den er nødvendig for framtida.
Venstre vil:
- Gjennomføre tiltak for å oppnå 60 prosent materialgjenvinning innen 2030.
- Sette et nasjonalt mål om å redusere materialforbruket i Norge.
- Implementere EUs digitale sporing av ressurser og utvide dette til å gjelde utover de sju områdene prioritert i EU; elektronikk, batterier og biler, emballasje, plast, tekstiler, bygg og byggevarer, og mat, vann og næringsmidler.
- Redusere eller fjerne moms på reparasjoner og gjenbruk.
- Gradvis øke kravet til andelen resirkulert materiale i ulike produktkategorier og innføre en avgift på plast, inkludert på plast brukt i tekstiler der det ikke er hensiktsmessig.
- Øke nordisk samarbeid innen handel med varer som har gode ombrukspotensial, tilpasset vår industri, for eksempel bildeler, energi og trevarer.
- Redusere plastforurensing, særlig spredning av mikroplast.
- Styrke forbrukerrettighetene knyttet til reparasjon og kjøp av brukte varer, og videreutvikle miljømerkeordninger slik at forbrukerne kan ta mer miljøvennlige valg.
- Innføre en miljøavgift på «fast fashion» og bruke skatte- og avgiftspolitikken for å redusere importen av miljøskadelige varer via netthandel.
- Sikre at bygg lar seg bruke på nytt, at byggematerialer lar seg gjenvinne, og at det blir brukt klimavennlige og gjenbrukte bygningskomponenter.
- At staten skal etterspørre lavere utslipp fra materialer i store utbyggingsprosjekter, og bruke innkjøpsmakten til å fremme sirkulære løsninger.
- Sikre gode rammevilkår for aktører som ønsker å etablere gjenbrukssentraler for byggematerialer og byggekomponenter.
- At staten i egne prosjekter i størst mulig grad gjenbruker eksisterende bygningsmasse og minimerer areal- og materialbruk.
- Heve kompetansen til offentlige innkjøpere, for å bygge tverrfaglige fagmiljøer med kompetanse på klima, miljø og sirkulærøkonomi.
- Stille krav til at produkter skal ha reservedeler og være reparerbare i hele levetiden til produktet.
- Innføre en matkastelov etter modell fra Frankrike.
- Halvere matsvinnet i Norge innen 2030 og legge til rette for at restprodukter kan brukes som blant annet dyrefôr, biodrivstoff, biokull eller gjødsel.
- Heve den øvre grensen for skattefritak på inntekt fra utleie av egen bolig, fritidsbolig og bil.
- Gjennomføre en «Sirkulærkur» etter modell av «Klimakur» for å utrede tiltak og virkemidler som kan bidra til rask sirkulær omstilling, med et særlig blikk på industrien.