Kyrre Linds foredrag fikk årsmøtet til å gjøre flere refleksjoner. Både om hvordan nødhjelp organiseres og prioriteres men også hvordan verdenssamfunnet lett lukker øynene for flere pågående og langvarige konflikter.
Etter Kyrre Linds foredrag behandlet årsmøtet de utfordringene menneskerettighetene står overfor. Det ble arbeidet i grupper hvor ulike problemstillinger i dokumentet "Alle mennesker er født frie" ble diskutert.
Fylkesårsmøtet vedtok også enstemmig følgende årsmøteuttalelse:
Hjelp mennesker der nøden er størst!
Humanitær nødhjelp gis for å redde menneskeliv og lindre nød. Omtrent 10% av norsk bistand er satt av til humanitær nødhjelp. Denne typen nødhjelp skal og bør gis til menneskene som trenger det mest, og være helt uavhengig av politiske prioriteringer og medieinteresse.
Allikevel ser vi at det over tid oppstår merkelige skjevheter i fordelingen av slike midler, både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen Leger Uten Grenser peker i sin rapport fra 2013 på at behov alene ikke kan forklare norske humanitære prioriteringer. Det vises for eksempel til at det i 2012 ble bevilget 122 millioner kroner i nødhjelpsmidler til Palestina, mens Den sentralafrikanske republikk mottok null. I fravær av en annen måte å prioritere på, lener man seg på det man har, selv om dette ikke på noen måte er den beste måten å gjøre det på.
Det er svært viktig å skille på utviklingshjelp og nødhjelp. Politiske prioriteringer må til for å få langsiktige resultater i utviklingsarbeidet. Kamp mot seksualisert vold og fokus på bedre utdanning og oppbygging av infrastruktur er noen eksempler på utvikligshjelp hvor politiske prioriteringer er naturlig. Når det gjelder nødhjelp derimot, er politiske prioriteringer en ulempe.
Det finnes få, eller ingen nøytrale og uavhengige indekser bidragsland bruker for å prioritere sin innsats. Dette fører til at den samme skjevheten oppstår i stor skala, og med en ødeleggende kumulativ effekt for mange av de som trenger hjelpen mest. Dette vil Venstre gjøre noe med. Derfor går vi inn for at det etableres en uavhengig, nøytral nødhjelpsindeks som brukes til å prioritere og fordele nødhjelpsmidler. Vi vil videre at Norge skal være et foregangsland for også å få andre til å innføre dette.
Det er svært viktig at staten oppmuntrer og legger til rette for mennesker med vilje og kompetanse til å bidra i det internasjonale nødhjelpsarbeidet. Mens nasjonene bidrar til mat, medisiner og andre forsyninger, er det i stor grad hjelpeorganisasjonene som bidrar med menneskelige ressurser. Derfor vil Venstre at man utreder muligheten for å gi de som arbeider for nødhjelpsorganisasjonene i utenlandsoppdrag sosiale rettigheter etter en modell som den som gjelder forsvarets personell.
Venstre vil:
At det lages en uavhengig, nøytral nødhjelpsindeks
At denne indeksen offentliggjøres så snart den er utformet eller revidert, slik at nødhjelpsorganisasjoner kan fokusere sin innsats rundt forutsigbare rammer og prioriteringer fra staten.
At det utredes å innføre sosiale rettigheter for nødhjelpsorganisasjoners feltarbeidere, på samme måte som soldater i utenlandsoppdrag har det.
