Hverdagsrehabilitering

Ragnhild Helseth skrev en kronikk om hverdagsrehabilitering i Tidens Krav 12.04.12. Tema var også en del av hennes innlegg på Venstres landsmøte 2012 i velferdspolitisk debatt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**


Kronikken gjengis her:

HVERDAGSREHABILITERING GJØR EN FORSKJELL

Hverdagsrehabilitering er en form for hjemmebasert rehabilitering. Trening og tilrettelegging gjøres i brukerens eget hjem. Metoden er nå i fokus, og har allerede fått oppmerksomhet fra kommunalministerer og fra KS. Hverdagsrehabilitering vil bli et viktig satsingsområde innen rehabiliteringstjenesten.

Erfaringer med denne måten for behandling er gjort i flere kommuner i Norge og i Norden for øvrig, og har vist god effekt for pasientene det gjelder og for tjenesteyter. Særlig omtalt er den såkalte "Fredericiamodellen". Formålet er å gi et tverrfaglig tilbud umiddelbart når behov oppstår, som etter utskriving fra sykehus. Innsats fra pleietjeneste, nødvendig medisinsk hjelp, trening og aktivisering settes inn samtidig for å oppnå best mulig effekt. Hverdagsrehabilitering i brukerens hjem og nærmiljø bidrar til at bruker kan klare seg best og lengst mulig i eget hjem. Resultater har vist at funksjonen bedres raskere og funksjonsnivå holder seg stabilt over tid, og aldersbetinget funksjonsnedsettelse kan utsettes.

Det å være gammel i 2012 er annerledes enn det var bare for noen år siden. Vi blir flere, vi blir eldre og funksjonsnivå og helsetilstand er forskjellig. Derfor må helsetjenesten fremover legge til rette for ulike behandlingstilbud og tjenester som besvarer de ulike behov i den eldre befolkningen. Like mye som at sykehjem og heldøgns tilbud må bygges ut videre, er også hverdagsrehabilitering et viktig innsatsområde.

Kommunehelsetjenesten trenger en betydelig større satsing enn i dag på faggrupper med ulik innfallsvinkel til rehabilitering, aktivisering og omsorg. Tverrfaglige team må bygges opp i kommunene med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier, hjemmehjelper og aktivitør. Teamet møter pasienten enten ved utskriving fra sykehus eller når pasient selv tar kontakt, og kommer i gang med rehabiliterende tiltak umiddelbar. Hjemmehjelpere får opplæring som hjemmetrenere, og tar over oppgaven etter som de andre faggruppene har gjort utredning, tilråding og tilrettelegging. På den måten kan de faglige ressursene benyttes mer effektivt og oppgaver i hjemmetjenesten blir mer faglig utfordrende for de ansatte. Resultater viser at brukeren oppnår bedre funksjon over lengre tid og rapporterer stor tilfredshet med tilbudet om trening hjemme.

For den enkelte bruker som kan nytte seg av tilbudet om hverdagsrehabilitering vil det gi en ny mulighet for å bo i eget hjem flere år av sin alderdom. Nye løsninger innen velferdsteknologi forsterker denne muligheten og må utvikles parallelt.

Erfaring er gjort som viser sammenheng mellom redusert bruk av institusjonsplass og hverdagsrehabilitering.
Venstre ønsker en kunnskapsbasert helsepolitikk. Forskning er allerede gjort i Norge på hverdagsrehabilitering der det er vist til gode resultater. Dette må følges opp også i videre undersøkelser. Som ledd i en slik kunnskapstilegnelse må flere prosjekter straks igangsettes for utprøving av hverdagsrehabilitering.

Venstre sin helsepolitikk innebærer en liberal tilnærming der ansvar og organisering av ulike offentlige tjenester flyttes så nært borgeren som mulig.
Hverdagsrehabilitering er en slik tjeneste. Dette tilbudet må bygges ut i alle kommuner som ledd i en offensiv og bred satsing i det offentlige helsevesen.

Ragnhild Helseth
Møre og Romsdal Venstre, nestleder
Landsmøtedelegat Venstres landsmøte 2012

Ragnhild Helseth. Hverdagsrehabilitering

Foto: faksimile fra tk 12.04.12

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 12 år siden.**