Som vanlig var det en stort sakskart og debattene varte godt ut i ettermiddagstimene før bystyreforhandlingene var over.
Nåværende statssekretær Tom Cato Karlsen (frp) fikk fritak fra sine kommunale verv og inn som ny varaordfører ble Allan Ellingsen (frp) valgt. Kommunen har fått en god, dyktig og ung ny varaordfører som vi nok vil både høre og se mye til det siste året av denne valgperioden.
Den store debatten i bystyret omhandlet kommunereform. Foruten Rødt er bystyret enige i at kommunereformen er ønskelig, Bodø kommune skal være raus, foroverlent og åpen ovenfor alle kommuner som ønsker dialog og utredning med Bodø kommune. Et syn også undertegnede støtter. En styringsgruppe bestående av gruppelederne ble satt ned for arbeidet videre.
Tertialrapportene er ikke god lesning. Økonomien er enormt trang i Bodø kommune og det signaliseres et underskudd på nærmere 80 millioner i 2014. Ingen bystyrerepresentanter, inkl undertegnede, tok ordet i saken .
En svært etterspurt sak fra dagens posisjon – Eierstrategi for interkommunale samarbeidsordninger ble endelig fremmet av rådmannen og vedtatt av bystyre.
I saken om samferdselsprioriteringer fikk ikke Venstre noen støtte i sitt forslag om å prioritere ned 4-felts vei mellom Tverlandsbrua og Hunstad. Undertegnede mener det er feil å prioritere matpakkebilistene forran forbedringer av fylkes- og riksveinettet i regionen vår, men det var lite gehør og støtte å hente hos bystyrekollegiet.
At valgkampen er startet var veldig tydelig i saken om politisk sekretariat – administrativ støtte til kommunedelsutvalgene. Begge fløyer ønsket to stillinger. SP+opposisjonen ønsket status quo. Venstre, Frp, Høyre og Krf ønsket en politisk sekretær + en stedsutviklingsstilling underlagt Samfunnskontoret slik kommunedelsutvalgene i 2010 og nå i 2014 har etterspurt og ønsket. Men her vant ikke nye løsninger fram, og dagens ordning videreføres.
Antall bystyrerepresentanter blir det samme i neste periode som inneværende, altså 39 vedtok et enstemmig bystyre.
Siste saken om undertegnede vil trekke fram fra dagens bystyrekart var saken om Levekår for barn og unge – statusrapport. Venstre er glad for at bystyret nå ber om en sak som belyser barns fattigdom i Bodø og ønsker en tiltaksplan for hva vi kan gjøre for å bekjempe og forebygge barns fattigdom. Venstre nasjonalt har utarbeidet 75 tiltak vi mener er mulige grep som kan gjøres. Bodø Venstre fremmet noen av disse punktene som oversendelse forslag til den saken bystyret nå ber administrasjonen utarbeide, flere av disse punktene er allerede idag ivaretatt på en tilfredsstillende måte, men det gjør ikke at de er mindre viktige av den grunn. Venstre mener vi bør prioritere tiltak innenfor utdanning, arbeid, bolig, helse og inkludering.
Oversendelse forslag til pkt 7 i bystyret vedtak fra Bodø Venstre.
Venstre anmoder bystyre i å støtte følgende oversendelse punkter som levekårskomiteen bes vurdere i sin sak om å bedre fattige barns levekår:
Bodø bystyre ønsker å løfte flere av dagens fattige ut av fattigdom og samtidig forebygge fremtidig fattigdom. Vi er derfor nødt til å iverksette tiltak på flere områder. Vi bør prioritere tiltak innenfor utdanning, arbeid, bolig, helse og inkludering.
1. Utdanning
For å redusere fattigdommen må skolepolitikken sørge for at alle tilegner seg grunnleggende lese-, skriveferdigheter, at sosiale utfordringer blir fulgt opp tidlig, og at flere blir kvalifisert til arbeid.
I tillegg er det viktig med oppfølging på hjemmebane. For foreldrene er grunnleggende språkferdigheter derfor viktig, ikke bare for at de skal få seg jobb, men for å kunne følge opp barna som er under opplæring. Slik kan vi hindre at fattigdommen går i arv.
Mulige tiltak:
Krav om kvalitet og oppfølging i barnehagene.
Tilbud om leksehjelp og kurs for foreldre som ønsker opplæring i hvordan
man kan hjelpe til med lekser.
Etablere fast samarbeid mellom NAV, barnevern, skolehelsetjeneste og skolene om oppfølging av enkeltbarn og forebyggende tiltak.
Differensiering av tilbud om språkopplæring etter behov, og vurdere om foreldre kan tilbys norskopplæring i tilknytning til fødselspermisjon, barnehage, skole eller på arbeidsplassen.
2. Arbeid og annen inntekt
Det aller viktigste virkemidlet for å hindre fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er samtidig den viktigste arenaen for sosial inkludering.
NAV har de senere årene fått kritikk fra flere hold om at livssituasjonen til barna ikke blir kartlagt når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta på ulike aktiviteter. Det synes derfor å være behov for en presisering overfor NAV om viktigheten av å kartlegge barns behov.
Samtidig er det behov for mer rom for lokalt skjønn og handlefrihet i NAV ved oppfølging og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.
Mulige tiltak:
Sikre at NAV kartlegger eventuelle barns behov ved utmåling av sosialhjelp.
Styrke den økonomiske rådgivningstjenesten i NAV.
3. Bolig
En trygg og stabil boligsituasjon er avgjørende for å kunne komme seg ut av fattigdom. Gode støtteordninger og målrettet innsats mot de som trenger det mest må stå sentralt. Det er viktig å sikre et tilpasset boligtilbud til barnefamilier, særlig barnerike familier med innvandrerbakgrunn, i tillegg til unge voksne med barnevernserfaring, unge og voksne som har problemer med rus eller psykiske lidelser og mindreårige flyktninger. I dag er det for lite kontinuitet i den sosiale boligbyggingen og den kommunale boligmassen er for konsentrert.
Mulige tiltak:
Differensiere det kommunale boligtilbudet med hensyn til størrelse på boenheter
Tilby tilpassede boliger for beboere med behov for særlig oppfølging.
Spre den kommunale boligmassen og unngå samlokalisering av barnefamilier og beboere som har utfordringer knyttet til rusavhengighet og psykiatri.
Prioritere boligbygging i pressområder.
Bygge hjemkjøpsboliger i tillegg til utleieboliger.
Benytte seg av 10 % regelen og kjøpe inntil 10 % av nye leiligheter i borettslag,
og inngå opsjonsavtaler med andre nye utbyggere om at kommunen kan
kjøpe et bestemt antall boliger.
4. Helse
En god helse er kanskje det viktigste tiltaket for å forebygge fattigdom, ved at man kommer i arbeid og blir i stand til å forsørge seg selv. Utfordringene på det psykiske helseområdet er særlig store, og andelen unge som står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av psykiske helseplager øker. En sterk satsing på et godt psykisk helsetilbud, hvor barn og unge får tilbud om behandling tidlig i sykdomsforløpet er viktig for å forhindre at unge med psykiske helseproblemer faller ut av utdanning og arbeidsliv. Dette forutsetter god samhandling mellom helsesektoren, kunnskapssektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen.
Mulige tiltak:
Utarbeide lokale handlingsplaner for å løfte barn ut av fattigdom.
Bedre samordning mellom barnevern, rusomsorg og NAV ved oppfølging av barn i krevende livssituasjoner.
Tilby psykososial oppfølging til flyktningfamilier med traumer.
Lokalisere lavterskeltilbud for barn og unge på steder der barn og unge ferdes.
Samlokalisere ulike tilbud rettet mot barn i Familiens hus eller lignende.
5. Inkludering
Av de 78. 200 barna i Norge som vokser opp i en lavinntektsfamilie, har 47 prosent av dem innvandrerbakgrunn. Mens bare 11 % av alle barn i Norge har innvandrerbakgrunn, utgjør de nå halvparten av fattige under 18 år. Det er store forskjeller blant ulike nasjonalitetsgrupper, men felles for fattige innvandrerfamilier er ofte at de har mange barn å forsørge, og at det ofte er lav yrkesaktivitet.
Fattige barn er utsatt for sosial ekskludering og utenforskap. Fattigdommen er skam- og tabubelagt, og barn går ofte langt for å skjule den, gjerne på bekostning av egen livsutfoldelse og inkludering. Det handler blant annet om manglende mulighet til å delta på ulike fritidsaktiviteter eller kulturopplevelser, feire egen og andres bursdag eller gå på kino og kafé. Men like alvorlig er den følelsen barn får når de ikke får ta del av et fellesskap og opplever at de ikke er likeverdige. I tillegg til langsiktig satsing på utdanning, arbeid, bolig og helse er det viktig med konkrete og målrettede tiltak som gjør hverdagen enklere for det enkelte barn i den enkelte kommune.
Mulige tiltak:
Styrke bibliotekene med utvidelse av tilbud og åpningstider (ev. døgnåpent).
Aktivitetskort på kultur- og idrettsområdet, for barn og unge i lavinntektsfamilier.
Barn med redusert sats på skolefritidsordning/aktivitetsskolen bør også tilbys støtte til dekning av egenandel ved betalingsaktiviteter som formidles gjennom SFO/AKS.
Styrke frivillighetssentralene og etablere flere åpne møteplasser.
Organisere leie av sportsutstyr tilpasset idrettstilbudet i kommunen og tilby gratis bruk av egnede lokaler til mindre sammenkomster som barnebursdager og lignende.
Tilrettelegge for uorganisert aktivitet ved eksempelvis åpne dager i gymsaler, idrettshaller, kulturhus eller lignende.