Støtte for forslag om kompetanseår for lærerne i Stavanger

Formannskapet i Stavanger er positive til å få etablert en særskilt videreutdanningsordning, et kompetanse år for lærerne i Stavangerskolen. Det var Venstres Helge Solum Larsen som reiste forslaget. Solum Larsen begrunnet forslaget med nødvendigeten av å ha motiverte og faglig dyktige lærerkrefter i Stavangerskolen og for å sikre framtidig rekruttering.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Helge Solum Larsen

Foto: Vidar Grundetjern

Ordningen innebærer at lærere etter et visst antall år – for eksempel syv år – kan få permisjon inntil ett år med full eller delvis lønn for å ta relevant videreutdannelse eller praktisere i annet relevant arbeid. Denne modellen bygger på ordningen for vitenskapelig ansatte, som gir disse rett til ett års forskningstermin etter seks års tjeneste, eller et halvt års forskningstermin etter tre års tjeneste.

Ordføreren sluttet seg til forslaget som nå vil bli sak for administrasjonsutvalget, som er fagstyre på dette området.

Les mer på Venstres hovedside.

Hele interpelasjonen finner du her:

3037/07
INTERPELLASJON FRA HELGE SOLUM LARSEN (v) – KOMPETANSEÅR FOR LÆRERNE I STAVANGERSKOLEN

I medhold av formannskapets reglement hadde Helge Solum Larsen innlevert følgende Interpellasjon:

“Det er av avgjørende betydning for den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet at lærerne er
kompetente, kunnskapsrike og motiverte for denne oppgaven. Lærerens faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse er svært viktig for elevenes læringsutbytte.
I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. I samfunnsutviklingen endrer yrkene seg som fagene gjør det. Det er derfor nødvendig for lærerne å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Undersøkelser viser dessverre at lærere i liten grad får det nødvendige påfyllet av kompetanse i løpet av sin yrkeskarriere. Spesielt prekær er situasjonen innen realfagene. I den internasjonale undersøkelsen TIMSS fremgår det blant annet at
a) færre lærere har fordypning i matematikk eller matematikkdidaktikk i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne seg med, og
b) prosentandelen norske matematikklærere på 8. trinn som deltar i etter- og videreutdanning i faget, gjennomgående ligger lavere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med.

Det er sannsynlig at en slik tendens også gjør seg gjeldende i flere fag. I en undersøkelse Norsk Respons AS nylig har utført blant medlemmene i Utdanningsforbundet, fremgår det at de fleste som har fått etterutdanning i forbindelse med “Kunnskapsløftet”, har fått det i generelle
emner, og at kun 22 pst. av lærerne i grunnskolen har fått etterutdanning i fagene sine.
I St.meld. nr. 30 (2003-2004) ble det referert til en undersøkelse av kompetansen i grunnskolen som viste at et flertall av lærerne i grunnskolen ikke hadde deltatt i etterutdanning knyttet til Reform 97 i de fagene de underviste i, og at etterutdanningen for de fleste som deltok, som regel var fra en til tre dager.
Undersøkelsen viste likevel at nesten alle lærere deltok i kortere etterutdanningsopplegg på ett eller flere områder. Samtidig viser forskning at korte kurs som ikke settes inn i en sammenheng på den enkelte skole, ofte har liten effekt på opplæringen.
Det er nødvendig å ha en systematisk ordning som ivaretar det faglige aspektet ved etter- og videreutdanning, samtidig som man gir lærerne tid nok til å gjennomføre et slikt opplegg.

Stavanger kommune bør derfor innføre et kompetanseår for lærere. Denne ordningen innebærer at lærere etter et visst antall år – for eksempel syv år – kan få permisjon inntil ett år med full eller delvis lønn for å ta relevant videreutdannelse eller praktisere i annet relevant arbeid.
Denne modellen bygger på ordningen for vitenskapelig ansatte, som gir disse rett til ett års forskningstermin etter seks års tjeneste, eller et halvt års forskningstermin etter tre års tjeneste.

Innføringen av kompetanseår blant annet vil bidra til å øke lærernes kompetanse, bidra til at kontakten mellom skole og øvrige deler av samfunnet forsterkes, samt sikre at lærerne får den motivasjon og kunnskap som kreves for å være lærer i dagens samfunn.
Samtidig kan tiltaket bidra til at det blir enda mer attraktivt å være lærer i Stavangerskolen, noe som er nødvendig i forbindelse med ytterligere rekruttering til yrket. Ordningen kan også føre til at lærere står lenger i arbeid, noe som vil være nødvendig for å avhjelpe lærermangelen de kommende årene.

forslag:
Stavanger kommune utreder muligheten for å innføre et kompetanseår for lærerne i Stavangerskolen.”

Ordførerens svar:
“Innføring av kompetanseår for lærerne i Stavangerskolen kan være ett av flere virkemidler for å øke lærernes kompetanse og motivasjon for læreryrket generelt og fagfeltet spesielt. Videre er påfyll av faglig kompetanse viktig for å oppfylle de krav og forventninger som stilles både i sentrale og lokale planer. Kompetanseutvikling for ansatte er også et viktig satsingsområdet for å beholde og rekruttere ansatte til kommunen.
Det er viktig at tiltak som innføres er målrettet i forhold til de resultat vi ønsker å oppnå.
Forutsetninger og betingelser knyttet til det foreslåtte tiltaket bør derfor vurderes nænnere og ses i
sammenheng med andre faglige og personalmessige utfordringer. Viktig å se ting i helhet.

Ordføreren vil derfor anbefale at formannskapet slutter seg til Venstres forslag om å utrede
muligheten for å innføre et kompetanseår for lærerne i Stavangerskolen. Interpellasjonen vil bli oversendt administrasjonsutvalget, som er fagstyre på dette området, for oppfølging.”

Interpellasjonen ble oversendt rådmannen.

Du kan lese mer på Stavanger kommunes sider her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**