Multietnisk innovasjon og en styrket næringspolitikk i Groruddalen
En viktig vei til et integrert samfunn går gjennom en felles verdiskapning hvor vi alle bidrar til å så frøene som kan skape vår fremtidige velstand etter oljealderen. Groruddalen er et område som i dag har et blomstrende næringsliv, men med store forbedringspotensial knyttet til hvor høy kunnskap som er knyttet til tjenestene, produktene som tilbys og hvordan politikerne kan legge til rette for et størst mulig antall kan være delaktige i denne verdiskapningen.
Som student i entreprenørskap ved Gründerskolen i Singapore ser jeg til stadighet hvordan både forskjellige og fremmede kulturer kan skape et innovativt miljø som har brakt landet høyt oppe på listen på ulike økonomiske indikatorer. Selv om det har vært raserelaterte motsetninger i form av opptøyer på 60-tallet, eksisterer det i dag en harmoni mellom de etniske gruppene på øya, som i hovedsak består av kinesere, indere, malayer, indonesiere og noen europeere. Denne blandingen og dets tilsynelatende harmoni bidrar ikke bare til et rikt utvalg ulike matretter, men også en spesiell dynamikk når det gjelder verdiskapningen gjennom de tiltak de singaporske myndigheter tilrettelegger for. Næringspolitikken i landet har ofte et langsiktig perspektiv som kan strekke seg opp til 30 år, en tankegang som er så å si fraværende i det norske systemet.
Det er fort gjort at vi i Norge kan sette oss tilbake og la oljen smøre den økonomiske maskin. Varsku er allerede ropt fra flere hold; "Hva gjør vi etter petroleumsvelstanden?"
Jeg ser likevel mange likhetstrekk mellom Groruddalen og Singapore; vi kan skilte med en multietnisitet andre steder i Norge er oss forunt. Dette multikulturelle konkurransefortrinnet gir seg ikke bare utslag på matbordet, men også en mulighet for å utnytte forskjellige tankeganger og kulturer som sammen under de rette omstendigheter kan bidra til verdiskapning ikke bare for Groruddalen, men også for Norge.
Disse rette omstendighetene kan ofte skapes av lokale og nasjonale politikere.
Det gleder meg å lese om regjeringens fokus på Groruddalen og prioriteringene som foregår under de 4 bydeler med "Groruddalssatsningen". Allikevel er det verdt å påpeke at prioriteringen av næringen i området langt på vei verdsettes like høyt som for eksempel skole og livskvalitet. Undertegnede er overbevist om at et godt næringsgrunnlag vil gi seg positive utslag for alle satsningsområdene som er nedsatt i planen, og må verdsettes deretter. Et virkemiddel som kunne fungere ville være å få på plass en etablerertjeneste med spesiell kompetanse om de ulike kulturer og etniske grupper som bor i området. Dette ikke bare for å utnytte de kunnskapsressursene vi har her, da stadig flere fra nye kulturer tar høyere utdannelse og ofte realfag, men også for i større grad utnytte kvinneandelens kompetanse og evne av denne monoriteten til å bidra til verdiskapning i et område og et land som vi alle er borgere av. Denne burde komme på plass i de videre strategiene for videre vekst i både livskvalitet og levestandard for Groruddalens innbyggere."
Henrik Hoel
Lokallagsleder og 3.kandidat
Bjerke Venstre