Lokal kunst i Kulturhuset?
Kulturhuset i Larvik skal til å reise seg. Et hus som skal romme dans, teater, musikk, revy, skulptur, maleri, film, videokunst og mange, mange andre kunstformer vi ikke engang skal kunne tenke oss. Det er forventninger til å møte både det utenkelige, uventete og det kjente og kjære.
Dette offentlige rommet kan bli stedet hvor allmennheten kan ferdes med mulighet for å få refleksjoner, inspirasjoner og grobunn for å utvikle nysgjerrigheten vår.
Når det gjelder utsmykkingen, er det hele tiden behov for nytenkning i spørsmålet rundt kunst i det offentlige rom. En klar oppgave er å ta i bruk ubenyttede ressurser som allerede finnes i vår region, både faglig og materielt. Noe annet er å se fremtidige muligheter og arbeide for kunst som en viktig samfunnsmessig verdi. Det er uansett enighet om at vi må møte kunst på langt flere steder enn vi gjør i dag, og vi må først og fremst støtte kunstnere gjennom bruk av kunst.
Kulturhuset, som skal romme så mye, er monumentalt i utformingen sin og tydelig i plasseringen. En av landets mest kjente arkitekter har satt signatur på "Bølgen", og det er havet som har gitt føringer til linjene. Det skal man også finne igjen når man beveger seg utenfor Kulturhuset, og når man går inn i det. Ellers er både kvalitet, miljøvennlighet og tilpasning til funksjonshemmete satt som kriterier for huset.
I begynnelsen av året ble det satt ned et utvalg som skal ta seg av utsmykkingen av den nye kulturelle storstuen, budsjettet er på rundt 2.7 millioner, og man har allerede sett flere dillemma man må ta stilling til.
Hvordan skal vi få et bredt og lokalt innhold i huset, skal vi skjele til lokale kunstnere og gi dem et ørlite fortrinn? Skal objektiv kvalitet settes først uansett, eller skal vi velge kunstnere i nærheten – under ellers like vilkår? Hva er arkitektoniske virkemidler og hva er kunst? Hva med gaver og hva med kunst vi allerede har?
Vi kan ikke slå dørene opp på åpningsdagen uten å bli møtt med betydelige kunstneriske bidrag fra nærmiljøet Larvik kommune, Vestfold, Grenland. Det ville bli et kraftig signal om at vi ikke kan, eller vil, ta vare på våre egne kunstnere: Skapende og hardt arbeidende mennesker som vi gjerne pynter oss med ved gitte anledninger. Formatet vi kan tilby i Kulturhuset vil også være av en størrelse som bare offentlige oppgaver kan gi. Dette alene kan løfte kunstnere til nye høyder.
Så kan man spørre seg om arkitektens rolle skal begrenses til utformingen av bygget eller skal vi også bruke arkitektoniske element som utsmykking? Hvor går egentlig grensen mellom kunst og dekor? Vi ser at Kulturhuset har en design som ikke lett lar seg forene med utsmykking av format inne i selve huset. Uteområdet gir noe større rom for utfoldelse, men arkitekter kan generelt virke lite begeistret for utsmykking som kan konkurrere eller komme i konflikt med nye kulturbygg.
Dette gjør også at det ikke er helt enkelt å motta kunst fra glade givere med forventning til at allmennheten skal kunne dele en opplevelse man selv har eid. Det er ikke satt av plass til det som blir kalt "løskunst", om det er innkjøpt av kommunen, gitt oss som gave eller er en del av den betydelige kunstsamlingen som vansmekter uregistrert rundt omkring i offentlige og kommunale lokaler. Et helt annet spørsmål, men ikke mindre viktig, blir hvilket kvalitetskrav man så skal sette til eventuelle gaver.
Utsmykkingsutvalget for Kulturhuset i Larvik må bestemme seg for hvilken retning vi skal gå når det gjelder disse spørsmålene om lokalt innhold, om dekor eller kunst, om gavenes skjebne og om kunst vi eier.
Hva mener egentlig folk i Larvik?
Hallstein Bast
Leder av utsmykkingsutvalget i Larvik