De nylig vedtatte endringene i friskoleloven bidrar til mindre mangfold, fleksibilitet og nytenkning innenfor skoleområdet. Godkjenningskriteriene i den nye loven er for begrensende, og at for mye blir overlatt til politisk skjønn. Venstre er grunnleggende kritisk til at loven nå endres fra å være basert på rettigheter til å bli basert på skjønn. Med Djupedals iver etter å stoppe det han kaller kommersielle skoler kommer han til å ta med seg langt flere i dragsuget enn han har sagt han skal gjøre.
I følge den nye loven det kun skal åpnes for godkjenning av skoler som utgjør et religiøst alternativ eller driver opplæring etter en "anerkjent pedagogisk retning". Dette betyr i realiteten at det ikke vil være noen mulighet for foreldre eller lokale ildsjeler å drive videre nedlagte skoler i små lokalsamfunn etter offentlig læreplan. Den eneste åpningen for videreføringen av slike skoler med rett til tilskudd vil være å opprette en skole med et religiøst grunnlag eller med en annen pedagogisk retning enn den offentlige. For Senterpartiet mе dette være en vanskelig kamel å svelge. Det er bra at KrF har oppnådd noen forbedringer i forhold til Djupedals forslag, men Venstre er både forundret og skuffet over at partiet har forlatt de hovedprinsippene de stod for i Bondevik II-regjeringen.
Etter Venstres mening ville det være en langt bedre løsning å beholde friskoleloven av 2003 med enkelte tydeliggjøringer. Sammen med Høyre fremmet vi et helhetlig lovforslag i tråd med dette. Vi er opptatt av å sikre forutsigbare og stabile rammevilkår for seriøse aktører som ønsker å tilby skoletjenester som et supplement til den offentlige skolen, samtidig som man unngеr at det offentlige skoletilbudet svekkes.
Sevastopol, 08-08-2007
Terje Cruickshank