Det er så bra ar Avisa Nordland har satt fokus på fattigdommen i Bodø. Karl Larsen sin skjebne er ikke den eneste. Sosialsjef Hoseth uttaler (AN 4. aug.) at hun forstår at han er skuffet. Men saken handler slett ikke om skuffelser, men om rettigheter i følge sosialloven. Er du uten inntekter skal kommunen sørge for hus, strøm, vann, og for penger til livsopphold. Det Hoseth har rett i er at eventuelle alternativer til sosialhjelp skal utarbeides i henhold til klientens ønsker. Også her er loven klar. Kommunens sosialtjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere om en plan for den enkelte, i samarbeid med klienten. Praktisk hjelp skal altså være brukerstyrt. Larsen har vært uten arbeid i 18 år. Da er det nærliggende å tro at verken samarbeidet eller nødvendig assistanse har vært fullgodt. Mulighetene for tidvis jobbing uten tunge løft eller gode skrive ? og leseferdigheter må ha dukket opp underveis. Sosiallovens mål er klientens beste, og klientens beste handler om samarbeid.
Hoseth tyr til taushetsplikten slik man alltid gjør i enkeltsaker. Det er forståelig. Men la meg minne om at taushetsplikten ble til for å beskytte klienten. En sak har gjerne to sider, og det kan godt være at det er nettopp det man vil i dette tilfelle. Men loven handler om mer; den skal ivareta klientens sikkerhet og interesser, og den skal beskytte klienten mot skade. Hvis man har sviktet på noe av dette, så pålegger loven personell å gjøre det kjent for de rette organer at så er tilfelle. Det er også slik at den som har krav på taushet skal samtykke. Det er en ting til her, nemlig innsynsretten. Klienten har rett til å få utlevert kopi av egen journal , og rett til å få rettet eventuelle feil i journalen. Har Larsen lest egen journal?
Så er det dette med holdninger.
Etter å ha lest om tre skjebner i avisen, så er det at den som er nede trykkes enda mer ned i møte med systemet som opprører mest. Som Venstre-politiker med en stor bit av hjertet hos rusmisbrukere har jeg gjennom årene snakket med dem, med pårørende, og med friske som for en periode har vært henvist til sosialkontoret, og vet at noe av det de sier om holdninger i systemet er riktig. Slike holdninger skal bort. Ingen skal heve lønn for å gjøre forskjell på folk eller for å ha en ovenfra og ned holdning. Ingen skal måtte kjempe mot systemene for å få sine rettigheter. Her er noe av det som skiller politisk; sosialdemokratene pleier systemene, Venstre pleier enkeltmennesket.
Bekjempelse av fattigdommen.
Ingen har bedt Arbeiderpartiet ? i dette tilfelle ved Marianne Øien ? om å bekjempe all fattigdom i landet i løpet av få år. Bodø kommune har plikt, statlige pålegg, og ansvar for å bekjempe fattigdom i egen kommune. Det handler om enkeltmennesker, om iboende ressurser, og om systemer. NAV bedrer samarbeid og rutiner. Så bør Bodø ta mål av seg til å tilhøre de kommunene som har de høyeste sosialhjelpssatsene. Det har vi råd til. Venstre har i flere år kjempet for å få innført borgerlønn. Det vil si en garantert minsteinntekt for alle som av ulike grunner faller utenfor. Det er en reform for frihet og ansvar, og en reform som vil gi trygghet og verdighet og samtidig føre til en forenkling i forhold til dagens ordninger. Borgerlønn skal ikke føre til passivisering. Mottakeren skal ha lovfestet rett til egen handlingsplan hvor det inngår forpliktelser for både klient og det offentlige. Borgerlønn er det vel verd å kjempe for å få innført. Det vil Venstre fortsatt arbeide for.