Når vi trenger hjelp

En eller flere ganger i livet vil de fleste av oss komme opp i situasjoner vi ikke kan håndtere på egen hånd. Når dette skjer, er vi i Norge så heldige at vi har mulighet og rett til å motta hjelp fra det offentlige.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Selv om det kan være et hav av ulike årsaker til at personer har behov for hjelp, eksempelvis: økonomi, familiekonflikter, barn med nedsatt funksjonsevne eller rusmisbruk, har personer ofte en del ting felles i sitt første møte med det offentlige hjelpeapparatet: De har måttet kjempe seg frem gjennom ulike kontorer for å finne hvem som skal gi dem hjelpen de har krav på, de kjenner ikke systemet og de befinner seg i en vanskelig periode av livet. Offentlig ansatte som møter mennesker i en vanskelig livsfase må være svært bevisst og ydmyke med tanke på det ansvaret og den makten dette gir de. En uhøflig eller nedlatende tone kan få store konsekvenser for personers psykiske helse.

Dermed bærer ansatte i det offentlige et enormt ansvar for å holde fokuset på hvem som er hovedpersonen i møtet, og legge opp hjelpen etter det. Når møtene gjelder et barn har involverte parter et ansvar for å anerkjenne det faktum at det i de fleste tilfeller er barnets foreldre som er de viktigste fagpersonene i gruppa.
I det offentlige hjelpeapparatet finner vi blant annet sosialkontor, trygdekontor, psykiatritjeneste, PPT, barnevern, legesenter, institusjoner, helsestasjon m.m. Det opprettes samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter der ansatte fra ulike instanser samarbeider for å komme frem til en god løsning for personen som trenger hjelp. Gjelder samarbeidet en skoleelev med ekstra hjelpebehov vil ofte lærer, assistent, spesialpedagog, helsesøster, barnevern, lege, spesialisthelsetjeneste og elevens foreldre være til stede på møtet.

Selv om det her eksisterer store individuelle forskjeller blant offentlig ansatte, og at mange gjør en fantastisk jobb, har en erfaringen vist at slike møter også kan virke mot sin hensikt. Erfaring har vist at feil sammensetning av personer i slike møter kan virke destruktivt og ødeleggende for personen(e) som skal bli hjulpet. Det skjer dessverre ofte at fagpersoner utvikler et kollegialt samhold på tvers av etater med en felles forståelse av hva som er den rette fremgangsmåten. I en del tilfeller har en sett denne slike samarbeidsmøter utvikle seg til rene mobben, der en har et panel med fagfolk på den ene siden og foreldrene på den andre. Det sier seg selv at som mor eller far skal en være rimelig sterk for å overprøve et slikt massivt fagpanel med å hevde at de vet hva som er best for sitt barn. Resultatet av denne hjelpen kan bli at personer som allerede har det vanskelig, går ut av dette samarbeidet med et redusert selvbilde og psykisk helse, som for enkelte resulterer i depresjoner, angst og manglende evne til å følge opp barnet.

Vest-Agder Venstre vil kjempe for at det stilles krav ikke bare til faglighet, men også til sosial kompetanse, empati og egnethet ved offentlige ansettelser som innebærer ansvar og makt for enkeltpersoner. Dette gjelder også ved ansettelser i skoleverket.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**