Med rot i fortiden, med blikk for fremtiden

Tiden er inne til at Odda kan ta en ledende rolle i etablering og utvikling av en stolt og framtidsrettet industrikultur. Kulturhistorien er grunnlaget for forståelse av oss selv, våre verdier, våre bragder og våre muligheter. 100-årige linjer fra Tyssefaldene og Odda til gasskraftverk og oljeraffineri på Mongstad er åpenbare og vesentlige i forståelsen av oss selv og vårt samfunn. Dette sier Georg Kamfjord Studierektor i opplevelsesøkonomi og reiseliv ved Handelshøyskolen BI.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Nasjonalromantikken og det moderne samfunn
Hardanger er et nasjonalromantisk ikon og en av de sterkeste merkevarene i norsk reiseliv og i Fjord-Norge. Sørfjorden og Odda bidro til å skape dette ikonet og til å utvikle denne merkevaren — fram til for 100 år siden. Da gikk Odda inn i en ny fase og industrirøyken la seg over både ikonet og merkevaren. Med industrirøyken måtte Odda finne seg i å bli utdefinert fra det nasjonalromantiske Hardanger.
Men Odda og Tyssedal er arnestedet for det norske industrisamfunnet, grunnlaget for det moderne, rike Norge. Det er ikke nasjonalromantikken eller fruktblomstringen som har skapt det nye Norge. Det er energi, vann omskapt til ild av arbeidere og kapital gjennom visjoner for framtida, mot, kreativitet og hardt arbeid, som har lagt grunnlaget for vår rikdom.
Den historiske helheten for våre barnebarn og våre besøkende kan aldri bli fullstendig eller sannferdig uten innslaget av industrikulturen. Brudeferden og industrirøyken hadde samme kilde, nemlig den sterke og vakre naturen benyttet på hver sin måte.

Historie og selvrespekt
Fram til i dag har nasjonalromantikken og det førindustrielle samfunn nærmest vært enerådende i historiefortellingen gjennom folkemuseer og bygdetun. Det synes å ha gjort seg gjeldende en mangel på industrihistorisk stolthet i arbeiderbevegelsen som har medført at vi i nasjonalt perspektiv knapt har en historie å vise fram, til å forstå oss selv igjennom eller til å se de lange linjene i. Denne unnlatelsen er like stor internasjonalt og i ferd med å bli erkjent.
Tiden er inne til at Odda kan ta en ledende rolle i etablering og utvikling av en stolt og framtidsrettet industrikultur. Kulturhistorien er grunnlaget for forståelse av oss selv, våre verdier, våre bragder og våre muligheter. 100-årige linjer fra Tyssefallene og Odda til gasskraftverk og oljeraffineri på Mongstad er åpenbare og vesentlige i forståelsen av oss selv og vårt samfunn.

Opplevelsessamfunnet
Norge og den vestlige verden leder an inn i en ny økonomisk tidsalder. Agrarsamfunnet er tilbakelagt, industrisamfunnet er tilbakelagt, tjenestesamfunnet er ennå dominerende, men vi er på vei inn i noe nytt – opplevelsessamfunnet.
Opplevelsessamfunnet er ikke et annet begrep på underholdningssamfunnet og heller ikke et annet ord for reiseliv. Opplevelsessamfunnet er ikke "å finne på rare ting" for å få tida til å gå. Opplevelsessamfunnet er kunnskapsbasert, det gjelder utvikling av oss selv og det angår ikke minst ungdommen. Vi ser det i avanserte dataspill, musikk, teater og alle andre uttrykksformer. Men det handler også om å tiltrekke oss besøkende. Autentisk innhold, spennende historier og mening – dette er innholdet i den framtidige turistopplevelse.
De beste miljøene for utvikling av opplevelsessamfunnet, er de miljøene som har mest å spille på. Miljøer som har mange autentiske elementer fra nettopp natur, kultur, arbeidsliv, alle typer historie og en levende samtid. Odda er et slikt miljø.
Hvorfor skal Odda med sine unike industri- og kulturhistoriske ressurser bare være et sted man reiser forbi. Norge og Europa har en "ledig" posisjon for et senter for industrikultur og industrihistorie. At Odda kan bli stedet styrkes jo av å ligge i et av Norges flotteste turistområder. Industrikultur er internasjonalt et voksende og prioritert kulturområde, noe som bl.a. innebærer at UNESCO ser etter industriprosjekter til sin verdensarvliste. Kultur inklusive industrikultur er en av de raskest voksende sektorer for verdiskaping. Hvorfor ikke Odda som har alt?

Utfordringen
Framtida skapes gjennom visjoner og felles løft — dette var Odda det beste eksempelet på for 100 år siden. Men det gjaldt ikke bare før. I tillegg til visjoner trengs vilje og samarbeid fra tunge aktører i politikk og næringsliv. Signalene har kommet fra nasjonale organ som ser stor kulturhistorisk og fremtidsrettet verdi i et samlet, visjonært og unikt Odda-prosjekt.
Opplevelsessamfunnet vil bestå av en mangfoldig underskog av virksomheter drevet av energi, fantasi, kunnskap og fremtidstro. Men det er for Odda som for andre byer et spørsmål om hva man skal være synlig på. Hvem trodde at Notodden skulle bli et opplevelsessenter gjennom en bluesfestival. Noen skal se en framtid i å bli værende, noen skal se en framtid og komme tilbake, noen skal ønske å være med og flytte til, og noen skal bare ønske å besøke.
I opplevelsesøkonomien vil det dessuten også behøves mat, hus, elektriske artikler og sko. Det er ikke et valg mellom småindustri og opplevelsesindustri, men gavebutikker og bilverksteder alene gjør ikke Odda til et spennende og utfordrende sted for nye generasjoner. Odda har fortsatt sin framtid knyttet til industrien, men nå som industrihistorie, industrikultur og opplevelsesproduksjon.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**