Nordlands historie

I forbindelse med Fylkestingets behandling av Nordlands historie tok Helgeland historielag ved Ørnulf Kibsgaard og Harald Monssen kontakt med Venstre. Historielaget fikk presentere bøkerne “Helgelands historie” og årbok for Helgeland i kultur- og miljøkomitéen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Venstres innlegg i debatten sak 8 – Nordlands historie:

Vanligvis er Venstre en god støttespiller for de fleste kulturtiltak. Jeg vil gjøre det klart at Venstre også i denne saken er positiv til dette for Nordland meget verdifulle prosjektet. Men når vi ser den prisøkningen på dette prosjektet, samt den økonomiske situasjonen Fylkeskommunen er i, mener vi at det betimelig å stille noen kritiske spørsmål samtidig som vi mener at vi kommer med kreative innspill.

Venstre la frem forslag til nytt punkt 4: “Fylkestinget forutsetter at redaksjonskomiteen for Nordlands historie har kontakt med de fag- og kompetansemiljøen innen historie i Nordland”. Dette forslaget falt i kultur og miljøkomiteen. Dette beklager vi. Kanskje høres det ut som en selvfølge for dere og dere mener at det ikke trenges et eget punkt. Etter å ha lest saken og har jeg ikke funnet en eneste setning som sier noe om samarbeid med ulike fag- og kompetansemiljøer.
F. eks. har Helgeland historielag nettopp gitt ut 2 bind med Helgelandshistorie, en 3. bind er underveis. Helgeland historielag henter ekspertisekunnskap fra Universitetet i Trondheim og Tromsø.

Jeg har hørt at Universitetet i Trondheim strekker seg til Saltfjellet. Det sier seg selv at Universitetet som sitter på viktig historisk dokumentasjon for Helgeland til Salten burde være representert i redaksjonskomiteen for Nordlands historie. Det arbeidet som er nedlagt for Helgeland trenger ikke noen dobbelforskning og en ny historiefortelling.

Venstre er skeptisk til prisøkningen dette prosjektet legger opp til. Vi er skeptisk til at Nordland Fylkeskommune skal finansisere forskerstillinger som vi mener er statens ansvar. Vi er også skeptisk til å utvide prosjektperioden. Med å benytte seg av det materialet som allerede eksisterer burde det være store muligheter å holde seg til den opprinnelige tidsrammen som lå til grunn når man vedtok bokprosjektet. Siden 2005 har prosjektet økt med 3,6 mill kr. Dette har fått flere

Vefsn

Foto: Wika

historielag i Nordland til å reagere. Vi vet at interessen for historie er stor blant Nordlands befolkning. Vi vet at det utgis en del årbøker, bygdebøker og vi vet også hvordan disse bøker blir finansiert. Dere som sitter i kommunepolitiken vet, hvor vanskelig det er å få finansieringsbiten til disse utgivelsene på plass. Fylkeskommunen bidrar ikke på noen måte til disse prosjektene. Da stiller det seg forunderlig at millionene renner ut av fylkeskommunenpolitikernes fingre når det gjelder dette prosjektet.

Venstre registrerer at Fylkeskommunen i denne saken ikke tenker på samarbeid med fag og kompetansemiljøene for historie i distriktet og tar dette til etterretning.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**