“Kulturminne Frigg” er både en museumsutstilling, en dokumentasjonsdatabase og et nettsted. Selve utstillingen vil være å se på Oljemuseet i et år framover. Dokumentasjonsdatabasen og nettstedet vil selvsagt være tilgjengelig langt utover dette.
Les mer om utstillingen her >>
Gunnar Kvassheims åpningsforedrag kan leses i sin helhet her:
Det snakkes ofte – og med rette — om et eventyr når utviklingen av vår petroleumsvirksomhet omtales. Friggfeltet er en viktig del av dette eventyret og vel verd den anledningen vi i dag er samlet for å markere. Utviklingen av feltet har hatt stor betydning også for andre felt med den forsknings- og teknologiutvikling som er knyttet til og vært en forutsetning for Frigg- utbyggingen. Det er god grunn til å "Remember Frigg"
Jeg er leder for Stortingets energi- og miljøkomité. Vi arbeider med energi og miljøspørsmål og har også kulturminne som en del av vårt saksfelt. Glad for at jeg fått anledning til å være med i dag å markere gassfeltet som ble kulturminne
Produksjonen på Frigg-feltet startet i september 1977. Feltet ble offisielt åpnet av Hans Majestet Kong Olav 8. mai 1978 med avduking av relieffet med den norrøne gudinnen Frigg. Kongen åpnet feltet med å si:
"I hope that these constructions will work up to their expectations." I ettertid synes det enkelt å konkludere med at Kongen fikk rett!
Produksjonen på Frigg-feltet ble stengt ned presis kl. 7.00 den 26. oktober 2004. Etter 27 års sammenhengende og sikker drift hadde den norske delen av Frigg levert 116 milliarder kubikkmeter gass, som i sin helhet var eksportert til Storbritannia. Gassen, som var produsert på norsk side, hadde en verdi på 95 milliarder kroner (2007-kr). På 1980-tallet, da produksjonen var på det høyeste, leverte Frigg alene 17 milliarder kubikkmeter gass per år til britene. Det utgjorde over en tredjedel av landets behov for gass til husholdninger og industri.
Gassen (95 prosent metan) var ren og trengte svært lite behandling før den gikk til forbruker. Funnet av Frigg og andre store gassfelt i Nordsjøen førte til beslutningen om å gå over fra kullgass til naturgass i Storbritannia. De kullbaserte gassverkene ble lagt ned.
I dag er så godt som alle tidligere kullgruver i Storbritannia lagt ned. Overgangen til bruk av naturgass har gitt en betydelig miljøgevinst — noe som vi her i Norge har hatt stor nytte av i form av mindre sur nedbør fra våre naboer i vest!
– Frigg-feltet var i sin tid var det største gassfeltet som ble bygget ut til havs.
– Frigg ble også bygget ut på større dyp enn tidligere, og dette innebar nye utfordringer med hensyn til legging av rørledninger.
– I forbindelse med utbyggingen av satellittfeltene Nordøst-Frigg, Øst-Frigg og Lille-Frigg ble det gjort et betydelig forsknings- og utviklingsarbeid innen undervannsteknologi. I denne perioden ble det skapt viktig industrisamarbeid som utviklet tekniske løsninger som fikk stor betydning for seinere feltutbygginger.
Etter at brønnene på Frigg ble plugget og stengt ned, fortsatte arbeidet med fjerning og opprydning. Frigg er det første feltet på norsk sokkel som fjernes i sin helhet. Hele fjerningsoperasjonen er beregnet ferdig i 2012. Avslutningsplanen som er godkjent av både norske og britiske myndigheter, tilsier at alt skal renses og fjernes bortsett fra betongunderstellet til tre plattformer.
Disse betongkolossene vil bli stående igjen som minnesmerker over gassfeltet.
Selv om vi ennå betrakter olje- og gassindustrien i Norge som relativt ung, må vi nå i økende grad forholde oss til det faktum at vi har startet på en epoke der olje- og gassfelt, eller deler av felt, snart er uttømt og at installasjonene der har gjort jobben de var tiltenkt. Vi har allerede sett det i stor skala på Ekofisk — og nå Frigg.
Når felt går ut av produksjon og installasjonene tas bort, forsvinner viktig industrihistorie. Det er viktig at denne historien tas vare på og ikke går tapt sammen med fjerningen av installasjonene.
Siden det verken er mulig eller ønskelig å frede plattformene i havet må vi gjøre det som er nest best: Vi må dokumentere historien ved å ta vare på et bredt og systematisk utvalg av historiske kilder. På dette området har Norsk Oljemuseum, i samarbeid med Riksantikvaren og en rekke andre institusjoner innen kulturminnefeltet, utviklet en metode som har resultert i "Kulturminne Frigg".
Det er av stor betydning at Norsk Oljemuseum har tatt initiativet til og ledet gjennomføringen av dette dokumentasjonsprosjektet. Og da kommer vi til de synlige resultatene av arbeidet med Frigg-historien som blir formidlet her på museet i dag:
Overskriften på dagens sammenkomst er "Remember Frigg — gassfeltet som ble kulturminne". Det er navnet på den utstillingen vi snart skal få se — og som er basert på essensen i all den kunnskapen som er samlet gjennom dokumentasjonsprosjektet. "Kulturminne Frigg" er selve dokumentbanken og veiviseren til de historiske kildene som er tatt vare på.
Dette lanseres på internett i dag — og dere er invitert til premieren! Og som om ikke det var nok: På dørterskelen til museet står det 88 tonn med stål! En bit av virkeligheten er skåret ut av Frigg og brakt til museets inngangsdør. Et ti meter langt stykke av broen som en gang gikk fra Norge til Storbritannia. Museets største gjenstand noensinne!
Det er en stor glede for meg å erklære disse tre "formidlerne" av Frigg-historien — og olje- og gasseventyret på kontinentalsokkelen — for åpnet!