Representantforslag nr. 104
(2007-2008)
fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongshaug,
Gunnar Kvassheim og Vera Lysklætt
Dokument nr. 8:104 (2007-2008)
Til Stortinget
BAKGRUNN
Bestanden av nordatlantisk villaks er i løpet av de
siste 30 årene redusert med 82 pst. Tall fra Direktoratet
for naturforvaltning viser at fra 1. juni 2007 var 45
av totalt 450 laksebestander i Norge tapt. 81 laksebestander
står i fare for å bli utryddet, mens 13 bestander
har fått status som sårbar.
Norge er det land i verden som har flest elver med
nordatlantisk villaks og heriblant flere elver med
høyt innslag av spesielt stor fisk.
Forvaltningen av villaks bærer preg av at det på
forvaltningssiden, snart 10 år etter Rieber-Mohn-utvalgets
påpekning av dette problemet, fortsatt er
sterk oppsplitting mellom ulike departement. Dette er
til hinder for helhetlige vurderinger og gjennomføring
av tiltak. En rekke tiltak har blitt innført, men ingen
av tiltakene har klart å øke den samlede bestanden
av villaks. Derfor mener forslagsstillerne at det
nå må vedtas en helhetlig handlingsplan som har som
mål å øke veksten i den nordatlantiske villaksstammen.
Å sette i verk tiltak for å verne villaksstammen er
særlig viktig fordi 2006- og 2007-sesongen var meget
svake smoltårganger. Mange faktorer påvirker
smoltoverlevelse og det er åpenbart at 2006- og
2007-årgangene har vært utsatt for en sterk overvekt
av negative faktorer. Dette kan føre til mindre mellomlaks
i år og færre storlaks i 2009 og 2010. Førevar-
prinsippet tilsier at det må være sterkere begrensninger
på uttaket av gytelaks i de kommende sesonger.
Det tar ikke dagens regler høyde for, og det kreves
derfor handling nå.
Ingen andre land har større ansvar og forpliktelser
når det gjelder nordatlantisk villaks enn Norge, derfor
må vi vise vilje og evne til å handle. Ansvaret og
årsaken til at villaksbestanden står i fare er fordelt på
flere sektorer, derfor må samarbeidet innenfor lakseforvaltningen
styrkes og tiltakene favne bredt.
Forsuring, vassdragsregulering, parasitten gyrodactylus
salaris, rømt oppdrettsfisk, fortsatt fiske på
truede bestander, i tillegg til generelt overfiske, er hovedårsakene
til at nedgangen i antall villaks er så stor
at bestanden står i fare for å bli utryddet.
De viktigste tiltakene myndighetene har gjennomført
for å bevare villaksen har vært kalking av
vassdrag mot forsuring, kjemisk behandling av vassdrag
for å bekjempe gyrodactylus salaris og opprettelse
av en genbank, opprettelse av laksefjorder og
laksevassdrag. I tillegg har myndighetene pålagt oppdrettsnæringen
krav for å hindre sykdomsspredning
og rømming av oppdrettslaks.
Regulering av vassdrag har medført størst tap av
laksebestander, og har vært en avgjørende årsak til
tap av 19 av totalt 45 tapte bestander (42 pst. av det
totale tapet). Villaksutvalget anslo at kraftproduksjon
i norske laksevassdrag hadde redusert produksjonspotensialet
med 10-20 pst. Dette er et betydelig anslag,
og understreker viktigheten av å ha fokus på
muligheter for miljøforbedringer i de regulerte vassdragene.
Tekniske forbedringer i elektrisitetskraftverk
og endringer i produksjonsmønsteret i kraftverk
har ført til at man kan redusere de negative effektene
av regulering av minstevannføring. Derfor mener
forslagsstillerne at staten i prosessene med revisjon
av konsesjonsvilkår for kraftverk stiller krav om innføring
av minstevannføring i lakseførende vassdrag,
2 Representantforslag nr. 104 — 2007-2008
i tillegg til krav om bygging av omløpsventiler i
kraftverkene og muligheter for å gå fra bunntapping
til tapping av overflatevann i kraftmagasinene.
I februar 2007 var 22 vassdrag infisert av parasitten
gyrodactylus salaris. Direktoratet for naturforvaltning
har beregnet at forekomsten av gyro i norske
laksevassdrag fører til samfunnsøkonomiske tap i
størrelsesorden 200-250 mill. kroner per år, ved tapte
inntekter og økonomiske ringvirkninger fra elv- og
sjøfiske. Gyro utgjør en stor trussel for villaksen, og
det er viktig at de 22 vassdragene som er infiserte blir
friskmeldte, og at man klarer å holde gyrodactylus
salaris vekk fra norske vassdrag og fiskeanlegg. Forslagsstillerne
vil derfor anmode Stortinget om å be
Regjeringen fremlegge en plan for hvordan Regjeringen
vil følge opp den såkalte «ideal-planen» for bekjempelse
av gyrodactylus salaris frem mot 2010.
Rømming av oppdrettslaks er også en stor trussel
mot villaksen, fordi hvis rømt oppdrettslaks fortsetter
å opptre i gytebestandene i relativt høye antall, vil
den genetiske sammensetningen i bestandene endre
seg over tid (Bestandsstatus for Laks 2007, DN). For
å nå målene om nullvisjon for rømming av laks, mener
forslagsstillerne at Regjeringen må følge opp arbeidet
med rømming, særlig gjennom rømmingskommisjonens
arbeid, samt støtte forskningsprosjekter
som kan redusere konsekvensen av rømminger av
anadrom laksefisk. Forslagsstillerne mener også at
oppdrettsfisk på sikt skal opprinnelsesmerkes.
Lakselus er et annet problem forslagsstillerne mener
det er nødvendig å ha et fortsatt fokus på. I Namsenfjorden
i Nord-Trøndelag og kystområdene utenfor
har det stort sett vært lavere infeksjoner av lakselus
enn på for eksempel Vestlandet. Den lave infeksjonen
av lakselus antar man har sammenheng
med at oppdrettsnæringen i Flatanger og Namsosområdet
allerede fra tidlig 1990-tall etablerte offensive
avlusingsstrategier med ny teknikk og strengere krav
enn det lovverket satte. Forslagsstillerne mener dette
er et eksempel til etterfølgelse, og ser det som sterkt
ønskelig at Regjeringen sammen med oppdrettsnæringen
finner gode løsninger på hvordan regioner kan
samordne avlusning av laks og ørret, for å få en mer
systematisk avlusningsstrategi. Forslagsstillerne vil
også påpeke at det bør bevilges mer penger til forskning
på lakselus, da det er signaler om at lakselus i
enkelte oppdrettsanlegg i Trøndelagsregionen har utviklet
resistens mot lakselusmidler. Noe som ifølge
Direktoratet for naturforvaltning kan medføre en katastrofe
for villaks og sjøørret.
Sjølaksefiske som bi- og hovednæring er hovedsakelig
slutt i Norge. De fleste av de ca. 1 300 som
fisker med not og garn i sjø er hobbyfiskere, og antallet
har stadig sunket, men det gjenværende fisket
innebærer likevel et stort og ikke bærekraftig fiske.
Forslagsstillerne mener at uttaket av villaksen i sjøen
bør reduseres, og vil ta til orde for at Regjeringen
hurtig iverksetter tiltak som reduserer opptaket av
laks i sjø.
Antallet som har næringsinntekt fra elvefiske har
steget, i takt med endringene i landbruket og den økte
fisketurismen. Titusener av sportsfiskere fra hele verden
søker til norske lakseelver. Laksefisketurismen i
Norge omsetter for over 1 mrd. kroner per år. Næring
knyttet til elvefiske er særlig viktig i Distrikts-Norge.
Forslagsstillerne tar til orde for at det er et mål å redusere
uttaket av gyteklar laks i elvene på en fornuftig
måte.
Situasjonen for den nordatlantiske villaksen er
bekymringsverdig, og forslagsstillerne mener en helhetlig
handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske
villaksstammen må på plass, skal en klare å
stanse den negative utviklingen. Forslagsstillerne
mener en handlingsplan bør inneholde følgende momenter:
— En tiltaksplan for hvordan oppdrettsnæringen
kan samordne og styrke avlusingstiltak, i tillegg
til økte bevilgninger til forskning på lakselus.
— Et regelverk for å redusere uttaket av gyteklar
laks i elvene.
— Innføre stans i krokgarnfiske, og sørge for at sjøfiske
av laks reduseres.
— I løpet av 2008 bør det foreligge en plan for hvordan
Regjeringen vil følge opp arbeidet med rømming,
særlig gjennom rømmingskommisjonens
arbeid, samt støtte forskningsprosjekter som kan
redusere konsekvensen av rømminger av anadrom
laksefisk.
— I løpet av 2008 bør det foreligge en plan for hvordan
Regjeringen vil følge opp den såkalte «idealplanen»
for bekjempelse av gyrodactylus salaris
frem mot 2010.
— I prosessene med revisjon av konsesjonsvilkår
for kraftverk må det stilles krav om innføring av
minstevannføring i lakseførende vassdrag, og
krav om bygging av omløpsventiler i kraftverkene
og muligheter for å gå fra bunntapping til tapping
av overflatevann i kraftmagasinene.
— Starte arbeidet med å legge til rette for at oppdrettsfisk
på sikt skal opprinnelsesmerkes.
— Regjeringen bes om å ta initiativ til en felles forvaltningsplan
for villaks mellom norske og utenlandske
myndigheter i grenseelver.
Representantforslag nr. 104 — 2007-2008 3
FORSLAG
På denne bakgrunn fremmes følgende
f o r s l a g :
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag med en helhetlig handlingsplan for bevaring av den nordatlantiske
villaksen.
29. april 2008