Kjøper oss ikke samvittighet

“Hver dag har du mulighet til å ta noen små valg som fører til store forbedringer i andre menneskers liv. Når du handler Fairtrade-merkede produkter bidrar du til at de som har produsert varen kan forsørge seg selv og sin familie — uten å være avhengig av hjelp og bistand. Slik får de mulighet til å skape sin egen fremtid og bidra til å bygge opp sitt eget lokalsamfunn. Fairtrade jobber for at internasjonal handel skal foregå på et grunnlag som setter folk i stand til å leve — ikke bare overleve”

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


(Leserinnlegg Anette Hoås)

Sitatet er hentet fra Fairtrade Norges hjemmeside. Blomsterkjeden Mestergrønn er en av flere storkjeder som har kastet seg på Fairtrade-bølgen med salg av sine "rettferdige" roser. Stadig flere henger seg på, også kommunene. I skrivende stund har 9 norske kommuner oppnådd status som Fairtrade-kommune, og et førtitall jobber med å bli sertifisert. Eigersund vurderer søknad, og Bitten Fugelsnes (Ap) stiller i DT 1. september spørsmål om dette er noe å satse på. Hun peker på kritikkverdige forhold internt i organisasjonen, og at vi ikke har nok kunnskap om kontantstrømmene fra den enkelte kommune og til organisasjonens medlemmer. Flere tidsskrifter har den senere tid skrevet kritiske artikler om Fairtrade som konsept, og vist til en organisasjon med "vokseverk", der rutinene for godkjenning av bønder til ordningen er så dårlige at selve kontrollen av arbeidsforhold og produksjon kan risikere og gjøres per fax.

Anette med sykkel

Foto: Øyvind Misje

Jeg er glad for at vi får litt mer debatt rundt dette temaet. Klimaspørsmål sammenfiltret med rettferdig handel er noe vi ikke lenger kan lukke øynene for. Det diskuteres på alle arenaer i samfunnet i dag, og vi trenger å vi vite hva vi som en norsk kommune, og som enkeltmennesker, kan bidra med i kampen mot et mer rettferdig forbruksmønster.

Fairtrade-byer:
Hva er så en fairtrade-by? En fairtrade-by skal aktivt søke å øke kunnskapen om fairtrade-produkter og skape en bevisstgjøring hos forbrukeren om hva man egentlig betaler for. Hvor kommer varene vi kjøper fra? Hvem har produsert dem? Hvilke arbeidsforhold ligger bak den ene eller den andre varen jeg skal bruke eller fordøye? Dette gjøres blant annet ved å prioritere Fairtradeprodukter foran andre ved kommunale arrangementer, eller å sikre at butikkene fører et akseptabelt utvalg av disse produktene. En slik bevisstgjøring er viktig og helt nødvendig for oss som moderne forbrukere, og kanskje må kommunen være bevisst sitt ansvar på dette området?

I tillegg til bevisstgjøring av den enkelte vil også fairtrade-statusen gi kommunen en ramme å jobbe innenfor når det gjelder etisk handel og internasjonalt engasjement, og kan dermed være en fin inngang til videre kommunalt planarbeid innen miljø og rettferdighet sett i et globalt perspektiv.

Til høyere politisk hold:
At det foreligger kritikkverdige forhold i Fairtrade-bevegelsen er i seg selv ikke nok til å la være å bry seg eller til å si at "vi venter til organiseringen bedrer seg". Eigersund kan som fairtrade-sertifisert kommune gi sitt bidrag til at organisasjonen blir bedre. Slik kan vi gi vårt lille bidrag til at verdenen vi alle er en del av kan bli et bedre sted å leve for fattige mennesker som ikke har de samme forutsetningene som oss for å lykkes. Vi må ikke falle for fristelsen å avfeie Fairtrade-bevegelsen og vente på at bøndene selv en gang vil samle seg mot all urettferdigheten og si "nok er nok!". Gjennom et konsept som Fairtrade har vi muligheten til å skape blest om urettferdigheten og slik påvirke politikere til å få temaet enda mer frem i lyset. Det foreligger allerede initiativ fra EU om å kreve arbeidsstandarder i alle land de forhandler frihandelsavtaler med, og USA og Norge ønsker å introdusere regler for arbeidsstandarder i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette er noe vi alle er en del av, også alle politikere!

Proteksjonisme?
Noen kritiske røster vil kanskje oppfatte ordningen som proteksjonistisk. Kanskje vil de påpeke faren for kunstig påvirkning av markedskreftenel, noe som gjerne kan føre til en usunn økonomi. Men i likhet med dumping, som praktiseres hyppig i dag, kan dette også være med på å skape et bedre og mer rettferdig regelverk.
Jeg håper politikerne vil se verdien i seg selv i det å sertifiseres som fairtrade-kommune, og fokusere på bevisstgjøringen av forbruket mer enn detaljene i utførelsen av kontrollene. Storbritannia er et eksempel på at Fairtrade-bevegelsen har lykkes med noen av målene sine. På åtte år har mer enn 150 byer fått sertifiseringen. Det selges 2000 ulike Fairtradevarer med en omsetning på over 200 mill. pund. Ja, det nytter å bry seg!

Kriterier som må oppfylles for å få status som Fairtrade-by:
Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen – jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen.
Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter.
Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjenglig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder.
Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende.
Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen)

Kilder:
www.fairtradenorge.no
www.morgenbladet.no
www.dn.no
www.mestergronn.no

Anette Hoås, Eigersund Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**