Barnas beste?
Når en ser Alfred Oftedal Telhaugs signatur i avisa, er det verdt å pusse brillene. Det er alltid forfriskende med innfallsvinkler utenom det oppleste og vedtatte. Fredag 7.november (kronikk i Adresseavisen) tok han et oppgjør med den rådende oppfatninga om at det kun er positivt for barn å tilbringe det meste av sin (våkne) tid i barnehagen fra ett år og oppover. Kristin Halvorsen (og AP og SV) synes å lukke øynene for at det kanskje ikke er til barnas beste å være så mye i barnehagen (mange over 40 timer hver uke). Hvorfor ikke være ærlig og innrømme at samfunnets og vår satsing på økonomisk vekst og velstand er viktigere enn "barnehage for barna"? Hadde det siste vært tilfelle, hadde barna neppe vært så lenge borte hver dag fra så tidlig alder. Mens voksne som jobber i barnehagen går hjem etter 7,5 timer (slitne etter dagen), må mange av barna være der en time til eller mer.
På denne bakgrunn er det i følge Venstre viktig å opprettholde en reell mulighet til å velge andre løsninger enn barnehage de tre første åra av barnets liv. Kontantstøtten gir et bidrag til dette. Venstre vil i tillegg øke barnetrygden, men skattlegge støtten for å få en mer rettferdig fordeling. De med høy inntekt får da relativt sett mindre barnetrygd, mens de med lav inntekt får økt barnetrygd.
I Venstres forslag til stortingvalgprogram foreslår en også å innføre maksimaltid i barnehager, både pr. døgn og pr. uke. Dette er svært viktig når en ser hvor stor del av uka barna faktisk er i barnehagen. Samtidig vil en ha fleksibel åpningstid, tilpassa ulike arbeidstider.
I den økonomiske høykonjunkturen vi har hatt har samfunnets behov for arbeidskraft kanskje lagt lokk på denne debatten. Mens pensjonsalderen har krøpet nedover, jobber småbarnsforeldre for fullt. En liten omkalfatring hadde kanskje vært bra for barna.
Kvalitet vs. Kvantitet
Går vi til neste trinn på barnas vei, kommer vi til skolen. Dagens regjering fikk igjennom en økning av timetallet i småskolen, flere norsk- og matematikktimer. Det en kan lure på er om det er kvantitet som er løsninga her. Hadde det ikke vært mer fornuftig å sette inn ressursene til styrking av de timene som allerede var der? Hadde en ikke da fått mer kvalitet ut av satsinga? Det økte timetallet gjorde at mange skoler måtte avslutte tradisjonen med en fridag i uka for småskolen (1.-4.trinn). Vi bor i et mangfoldig land, og hvorfor skal alle inn i det samme systemet? På landsbygda er det flere foreldre og besteforeldre som er hjemme i forbindelse med gårdsdrift. I Meldal er det i tillegg slik at svært mange jobber i helsesektoren og kun blir tildelt deltidsstillinger. Til nå har foreldre kunnet bruke dette til noe positivt, nemlig å være sammen med barna en ukedag. Nå er det slutt på dette, og en kan lure på om dette er til barnas beste? Det kan ligge mye lærdom også utenfor skolens vegger.
Marit Foss Sundseth, Meldal Venstre